Forskjell mellom versjoner av «Sjøfartsbygningen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Sjøfartsbygningen.''' [[Kongens gate]] 6/[[Kirkegata]] 7, monumental forretningsgård i 6 etasjer, oppført 1914–15 i nordisk nybarokk (arkitekt Ingvar Hiorth) etter en plan av advokat Eivind Eckbo om et Sjøfartens hus for skipsfartsinteresserte leietakere. | + | '''Sjøfartsbygningen.''' [[Kongens gate]] 6/[[Kirkegata]] 7, monumental forretningsgård i 6 etasjer, oppført 1914–15 i nordisk nybarokk (arkitekt Ingvar Hiorth) etter en plan av advokat Eivind Eckbo om et Sjøfartens hus for skipsfartsinteresserte leietakere. Her hadde flere skipsrederier kontorer, bl.a. [[Ditlev-Simonsen-rederiene]] og [[Fearnley & Eger]]. Bygningen var byens første gjennomført moderne forretningsgård, med sentralfyring, elektrisk drevet ventilasjonsanlegg og elevatorer, dessuten en paternosterheis – en sammenhengende kjede av 12 kupeer i stadig bevegelse. Trapperommene dekorert av maleren Thorvald Helliesen 1923. Sjøfartskaféen ble åpnet i bygget 1916 og var helt frem til 1970-årene et populært lunsjsted for shipping- og forretningsfolk i strøket. |
Under krigen hadde firmaet ''Nordisk Lettmetall A/S'' kontorer her. Firmaet som var dannet av Nordag, I.G. Farbenindustrie og Norsk Hydro i 1941, anla en stor aluminiumsfabrikk på Herøya, blant annet med bruk av tvangsarbeidere som arbeidskraft. Fabrikken ble bombet i 1943. Den tyske kontraspionasjen flyttet sine kontorer fra [[Klingenberggata]] og hit mot slutten av krigen. | Under krigen hadde firmaet ''Nordisk Lettmetall A/S'' kontorer her. Firmaet som var dannet av Nordag, I.G. Farbenindustrie og Norsk Hydro i 1941, anla en stor aluminiumsfabrikk på Herøya, blant annet med bruk av tvangsarbeidere som arbeidskraft. Fabrikken ble bombet i 1943. Den tyske kontraspionasjen flyttet sine kontorer fra [[Klingenberggata]] og hit mot slutten av krigen. | ||
Revisjonen fra 22. jun. 2019 kl. 16:53
Sjøfartsbygningen. Kongens gate 6/Kirkegata 7, monumental forretningsgård i 6 etasjer, oppført 1914–15 i nordisk nybarokk (arkitekt Ingvar Hiorth) etter en plan av advokat Eivind Eckbo om et Sjøfartens hus for skipsfartsinteresserte leietakere. Her hadde flere skipsrederier kontorer, bl.a. Ditlev-Simonsen-rederiene og Fearnley & Eger. Bygningen var byens første gjennomført moderne forretningsgård, med sentralfyring, elektrisk drevet ventilasjonsanlegg og elevatorer, dessuten en paternosterheis – en sammenhengende kjede av 12 kupeer i stadig bevegelse. Trapperommene dekorert av maleren Thorvald Helliesen 1923. Sjøfartskaféen ble åpnet i bygget 1916 og var helt frem til 1970-årene et populært lunsjsted for shipping- og forretningsfolk i strøket.
Under krigen hadde firmaet Nordisk Lettmetall A/S kontorer her. Firmaet som var dannet av Nordag, I.G. Farbenindustrie og Norsk Hydro i 1941, anla en stor aluminiumsfabrikk på Herøya, blant annet med bruk av tvangsarbeidere som arbeidskraft. Fabrikken ble bombet i 1943. Den tyske kontraspionasjen flyttet sine kontorer fra Klingenberggata og hit mot slutten av krigen.
1973–87 holdt den russiske restauranten «Cossack» til i lokalene der Sjøfartskafeen hadde vært, i 1987 var det spansk restaurant her («Picasso»), senere Joys. Bygningen ble ominnredet 1993 til kontorer for Statistisk Sentralbyrå; byrået flyttet til Akersveien 26 i 2014, nå kontorer for Kreftforeningen.
På tomten lå tidligere Stiftsgården. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp Sjøfartsbygningens fasade mot Rådhusgata til minne om Stiftsgården.