Forskjell mellom versjoner av «Kongeskogen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Kongeskogen''', | + | '''Kongeskogen''', skogområdene på [[Bygdøy]] som ligger på området til [[Bygdøy kongsgård]]; betegnelsen brukes gjerne om friområdene på Bygdøys nord- og vestside og inkluderer badestedene [[Bygdøy Sjøbad|Bygdøy sjøbad]], [[Paradisbukta]] og [[Huk]]. Kongeskogen ble tidligere kalt ''Storskoven'' og utgjør sammen med [[Hengsåsen]] storparten av skogarealet. 828 daa er produktiv skog. Det finnes 9,5 km opparbeidede turveier og 8,5 km større stier. |
| + | |||
| + | Allerede prins Frederik av Hessen, som var visestattholder i Norge 1810–13, fikk anlagt turveier. Kongene Karl Johan og Oscar 2 førte arbeidet videre. Kammerherre Christian Holst, som ble bestyrer av kongsgården 1847, var blant dem som arbeidet iherdig for å gjøre den til et mønsterbruk. Under den annen verdenskrig var deler av skogen avsperret, og her var det plassert flere kamuflerte garasjer. Kongeskogen er et populært tur- og treningsområde. | ||
[[Kategori:Friområde]] | [[Kategori:Friområde]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
Revisjonen fra 8. jul. 2019 kl. 17:41
Kongeskogen, skogområdene på Bygdøy som ligger på området til Bygdøy kongsgård; betegnelsen brukes gjerne om friområdene på Bygdøys nord- og vestside og inkluderer badestedene Bygdøy sjøbad, Paradisbukta og Huk. Kongeskogen ble tidligere kalt Storskoven og utgjør sammen med Hengsåsen storparten av skogarealet. 828 daa er produktiv skog. Det finnes 9,5 km opparbeidede turveier og 8,5 km større stier.
Allerede prins Frederik av Hessen, som var visestattholder i Norge 1810–13, fikk anlagt turveier. Kongene Karl Johan og Oscar 2 førte arbeidet videre. Kammerherre Christian Holst, som ble bestyrer av kongsgården 1847, var blant dem som arbeidet iherdig for å gjøre den til et mønsterbruk. Under den annen verdenskrig var deler av skogen avsperret, og her var det plassert flere kamuflerte garasjer. Kongeskogen er et populært tur- og treningsområde.