Forskjell mellom versjoner av «Chat Noir»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Chat Noir''', [[Klingenberggata]] 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, har tradisjon som en av Oslos | + | '''Chat Noir''', [[Klingenberggata]] 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, etablert 1912, har berømt tradisjon som en av Oslos revyscener, men ble startet som litterær kabaret av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad. Lasson og Dybwad ga etablissementet dets navn, «svart katt» på fransk, som viser til kabareten ''Le Chat Noir'' drevet av Rodolphe Salis på Montmartre i Paris 1881–1897. |
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
− | Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til [[Christiania Tivoli]], i [[Stortingsgata]] vis-a-vis [[Nationaltheatret]]. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som | + | Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til [[Christiania Tivoli]], i [[Stortingsgata]] vis-a-vis [[Nationaltheatret]]. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som litterær kabaret med opplesning, monologer og viser. Maja Flagstad var stedets første pianist og repetitør. I det lille lokalet, som var dekorert av Per Krohg, opptrådte frem til 1919 en rekke lyrikere og sangere. Foruten Bokken Lasson selv kan nevnes Lalla Carlsen, Jens Hetland, Per Kvist, Herman Wildenvey, Victor Bernau, Ernst Rolf, Botten Soot, Hansy Petra, Også utenlandske artister gjestet. Carsten Carlsen ble engasjert som fast pianist. |
− | I 1917 ble Victor Bernau | + | I 1917 ble Victor Bernau engasjert som daglig leder. Han førte navnet over på sin revy- og komediescene ''Chat Noir Teater'', som åpnet i [[Brødrene Hals’ Konsertsal|Brødrene Hals’ Konsertsal]] i 1919. I 1926 ble Johan Henrik Wiers-Jenssen meddirektør og senere direktør, og ble med et kort avbrudd (han var i ett år Nationaltheatrets sjef) sittende i stillingen til sin død i 1951. Fra 1927 holdt revyteateret Chat Noir til i teaterbygningen i [[Tivoli]], før flytting til det nåværende teatret i Klingenberggata 5. I 1930-årene hadde Chat Noir også sommerscene på [[Bygdøy Sjøbad]]. Blant de opptredende i revyene har vært Einar Rose, Kari Diesen, Leif Juster, Leif Amble Næss, Arvid Nilssen, Jens Book Jenssen, Carsten Byhring, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman. Som gjester har opptrådt David Knudsen, Einar Sissener, Lillebil Ibsen, Aase Bye, Sonja Wigert, Tutta Rolf, Marguerite Viby, Zarah Leander og Karl Gerhard. |
− | + | I 1963 ble Chat Noir totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. I 1996–1999 var Chat Noir eid av [[ABC-teatret]]. | |
− | Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist | + | Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist utenfor teatret i 1996. |
+ | |||
+ | ==== Direktører ==== | ||
+ | {| class="wikitable" | ||
+ | |1912–17 | ||
+ | |Bokken Lasson | ||
+ | |- | ||
+ | |1917–27 | ||
+ | |Victor Bernau | ||
+ | |- | ||
+ | |1926–34 og 1935–51 | ||
+ | |Johan Henrik Wiers-Jenssen | ||
+ | |- | ||
+ | |1951–54 | ||
+ | |Jan Wiers-Jenssen | ||
+ | |- | ||
+ | |1954–59 | ||
+ | |Jens Book Jenssen | ||
+ | |- | ||
+ | |1959–63 | ||
+ | |Egil Monn-Iversen | ||
+ | |- | ||
+ | |1963–71 | ||
+ | |Einar Schanke | ||
+ | |} | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] |
Revisjonen fra 13. aug. 2019 kl. 10:20
Chat Noir, Klingenberggata 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, etablert 1912, har berømt tradisjon som en av Oslos revyscener, men ble startet som litterær kabaret av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad. Lasson og Dybwad ga etablissementet dets navn, «svart katt» på fransk, som viser til kabareten Le Chat Noir drevet av Rodolphe Salis på Montmartre i Paris 1881–1897.
Historikk
Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til Christiania Tivoli, i Stortingsgata vis-a-vis Nationaltheatret. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som litterær kabaret med opplesning, monologer og viser. Maja Flagstad var stedets første pianist og repetitør. I det lille lokalet, som var dekorert av Per Krohg, opptrådte frem til 1919 en rekke lyrikere og sangere. Foruten Bokken Lasson selv kan nevnes Lalla Carlsen, Jens Hetland, Per Kvist, Herman Wildenvey, Victor Bernau, Ernst Rolf, Botten Soot, Hansy Petra, Også utenlandske artister gjestet. Carsten Carlsen ble engasjert som fast pianist.
I 1917 ble Victor Bernau engasjert som daglig leder. Han førte navnet over på sin revy- og komediescene Chat Noir Teater, som åpnet i Brødrene Hals’ Konsertsal i 1919. I 1926 ble Johan Henrik Wiers-Jenssen meddirektør og senere direktør, og ble med et kort avbrudd (han var i ett år Nationaltheatrets sjef) sittende i stillingen til sin død i 1951. Fra 1927 holdt revyteateret Chat Noir til i teaterbygningen i Tivoli, før flytting til det nåværende teatret i Klingenberggata 5. I 1930-årene hadde Chat Noir også sommerscene på Bygdøy Sjøbad. Blant de opptredende i revyene har vært Einar Rose, Kari Diesen, Leif Juster, Leif Amble Næss, Arvid Nilssen, Jens Book Jenssen, Carsten Byhring, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman. Som gjester har opptrådt David Knudsen, Einar Sissener, Lillebil Ibsen, Aase Bye, Sonja Wigert, Tutta Rolf, Marguerite Viby, Zarah Leander og Karl Gerhard.
I 1963 ble Chat Noir totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. I 1996–1999 var Chat Noir eid av ABC-teatret.
Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist utenfor teatret i 1996.
Direktører
1912–17 | Bokken Lasson |
1917–27 | Victor Bernau |
1926–34 og 1935–51 | Johan Henrik Wiers-Jenssen |
1951–54 | Jan Wiers-Jenssen |
1954–59 | Jens Book Jenssen |
1959–63 | Egil Monn-Iversen |
1963–71 | Einar Schanke |