Forskjell mellom versjoner av «Folketeatret»

Revisjonen fra 15. aug. 2019 kl. 09:32

Folketeatret, musikalteater i Storgata 21–23 og Youngstorget 2 (Folketeaterbygningen), som med 1400 sitteplasser har flere tilskuerplasser enn noe annet teater i Oslo. Folketeatret var hjem for Den Norske Opera & Ballett 1959–2008. Etter at operaen flyttet ble teatret kjøpt av fororretningsmannen og mesenen Christian Ringnes for gjenåpning som musikalscene. Etter omfattende restaurering, og med den nye Folk Restaurant & Bar, åpnet teatret 17. mars 2009 med musikalen «Mamma Mia!» med musikk av ABBA.

Historikk. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen ble utformet 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921. Pådriver var skuespillerinnen Agnes Mowinckel. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet; hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene. Det var imidlertid blitt dårligere tider, og det kom til politisk strid om prosjektet som for Arbeiderpartiet var blitt en prestisjesak.

Etter flere års drakamp ble Folketeaterbygningen reist 1932–35. Teatret ble plassert midt i bygningen med inngang fra Folketeaterpassasjen. Men det var ikke økonomisk mulig å sette i gang Folketeatret. I stedet ble teatersalen åpnet 23. desember 1935 som kino under navnet Verdensteatret. Verdensteatret inngikk i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer og fikk et populært repertoar dominert av amerikanske sjangerfilmer.

Folketeatret kunne åpne først 24. november 1952 med forestillingen «Tante Ulrikke» av Gunnar Heiberg. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teateret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler. Særlig huskes oppsetningene «Et forargelsens hus», «Nattasylet» og «Brand». Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teateret stor lykke med «Anne Franks dagbok» og den første norske oppsetningen av «My Fair Lady». Men den lange tiden som hadde gått fra planlegging til realisering, skapte problemer; i den avpolitiserte etterkrigstiden fantes ikke i samme grad det konfliktfylte klasseskillet teateridéen var sprunget ut av, og Folketeateret kunne ikke regne med sitt «eget» publikum. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene. I 1959 måtte driften innstilles av økonomiske grunner. Formelt gikk Folketeatret sammen med Det Nye Teater og dannet Oslo Nye Teater, og spilte fortsatt i Folketeaterbygningen, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959 (se Opera). I 1960-årene ble det drevet en utstrakt barneteatervirksomhet, hvor bl.a. Wenche Myhre ble introdusert på scenen i «Trollmannen fra Oz» (1965).

Den siste ballettforestillingen her var «Nøtteknekkeren» av Tsjaikovskij og den siste operaen var «Julius Cæsar» av Händel. Operaens avskjed med Folketeatret ble markert med forestillingen «Teppefall» 31. des. 2007.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Folketeatret,''' Musikk- og teaterscene i [[Storgata]] 21–23 og [[Youngstorget]] 2 ([[Folketeaterbygningen]]), som med 1400 sitteplasser har flere enn noe annet teater i Oslo. Folketeatret var i nesten femti år hjem for [[Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera]], men ble kjøpt av forretningsmannen og mesenen Christian Ringnes i 2006 og gjenåpnet som underholdningsscene 17. mars 2009 etter omfattende restaurering og med den nye Folk Restaurant & Bar. Den første oppsetningen var musikalen «Mamma Mia!» med musikk av ABBA. Folketeaterbygningen rommer også Arbeiderpartiets kontorer, og i toppetasjen med panoramavinduer fantes tidligere det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, gjenåpnet som restaurant 2006.
+'''Folketeatret,''' musikalteater i [[Storgata]] 21–23 og [[Youngstorget]] 2 ([[Folketeaterbygningen]]), som med 1400 sitteplasser har flere tilskuerplasser enn noe annet teater i Oslo. Folketeatret var hjem for [[Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera & Ballett]] 1959–2008. Etter at operaen flyttet ble teatret kjøpt av fororretningsmannen og mesenen Christian Ringnes for gjenåpning som musikalscene. Etter omfattende restaurering, og med den nye Folk Restaurant & Bar, åpnet teatret 17. mars 2009 med musikalen «Mamma Mia!» med musikk av ABBA.
-'''''Historikk.''''' Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen ble utformet 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921. Den første planen var å reise en folketeaterbygning på [[Ankertorget]], men dette ble forhindret da [[Gassverket.|Gassverket]] trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]], men byggeplanene her måtte vike for [[Hovedbrannstasjonen]]. Til slutt endte selskapet med en tomt på [[Basarhallene|Basarhallenes]] grunn mellom [[Storgata]] og Nytorget, det nåværende [[Youngstorget|Youngstorget.]] Arkitektkonkurransen 1926 ble vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide.
+'''''Historikk.''''' Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen ble utformet 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921. Pådriver var skuespillerinnen Agnes Mowinckel. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet; hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene. Det var imidlertid blitt dårligere tider, og det kom til politisk strid om prosjektet som for Arbeiderpartiet var blitt en prestisjesak.
-I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet; hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene. Det var imidlertid blitt dårligere tider, og det kom til politisk strid om prosjektet som for Arbeiderpartiet var blitt en prestisjesak. Etter flere års drakamp ble [[Folketeaterbygningen]] reist 1932–35, en art deco-bygning med 11 etasjer mot Youngstorget, åtte mot Storgata og en tilbaketrukket toppetasje. Teatret ble plassert midt i bygningen med inngang fra [[Folketeaterpassasjen]]. Leietakerne begynte å flytte inn høsten 1934, og bygningen ble offisielt innviet 2. april 1935. Men det var ikke økonomisk mulig å sette i gang Folketeatret. I stedet ble teatersalen åpnet 23. desember 1935 som kino under navnet ''Verdensteatret''. Verdensteatret fikk et populært repertoar dominert av amerikanske sjangerfilmer.
+Etter flere års drakamp ble [[Folketeaterbygningen]] reist 1932–35. Teatret ble plassert midt i bygningen med inngang fra [[Folketeaterpassasjen]]. Men det var ikke økonomisk mulig å sette i gang Folketeatret. I stedet ble teatersalen åpnet 23. desember 1935 som kino under navnet ''Verdensteatret''. Verdensteatret inngikk i det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' og fikk et populært repertoar dominert av amerikanske sjangerfilmer.
-Folketeatret kunne åpne først 24. nov. 1952 med forestillingen «Tante Ulrikke» av Gunnar Heiberg. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teateret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler. Særlig huskes oppsetningene «Et forargelsens hus», «Nattasylet» og «Brand». Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teateret stor lykke med «Anne Franks dagbok» og den første norske oppsetningen av «My Fair Lady». Men den lange tiden som hadde gått fra planlegging til realisering, skapte problemer; i den avpolitiserte etterkrigstiden fantes ikke i samme grad det konfliktfylte klasseskillet teateridéen var sprunget ut av, og Folketeateret kunne ikke regne med sitt «eget» publikum. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene. I 1959 måtte driften innstilles av økonomiske grunner. Formelt gikk Folketeatret sammen med  Det Nye Teater og dannet [[Oslo Nye Teater]], og spilte fortsatt i Folketeaterbygningen, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959 (se [[Opera]]). I 1960-årene ble det drevet en utstrakt barneteatervirksomhet, hvor bl.a. Wenche Myhre ble introdusert på scenen i «Trollmannen fra Oz» (1965).
+Folketeatret kunne åpne først 24. november 1952 med forestillingen «Tante Ulrikke» av Gunnar Heiberg. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teateret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler. Særlig huskes oppsetningene «Et forargelsens hus», «Nattasylet» og «Brand». Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teateret stor lykke med «Anne Franks dagbok» og den første norske oppsetningen av «My Fair Lady». Men den lange tiden som hadde gått fra planlegging til realisering, skapte problemer; i den avpolitiserte etterkrigstiden fantes ikke i samme grad det konfliktfylte klasseskillet teateridéen var sprunget ut av, og Folketeateret kunne ikke regne med sitt «eget» publikum. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene. I 1959 måtte driften innstilles av økonomiske grunner. Formelt gikk Folketeatret sammen med  Det Nye Teater og dannet [[Oslo Nye Teater]], og spilte fortsatt i Folketeaterbygningen, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959 (se [[Opera]]). I 1960-årene ble det drevet en utstrakt barneteatervirksomhet, hvor bl.a. Wenche Myhre ble introdusert på scenen i «Trollmannen fra Oz» (1965).
 Den siste ballettforestillingen her var «Nøtteknekkeren» av Tsjaikovskij og den siste operaen var «Julius Cæsar» av Händel. Operaens avskjed med Folketeatret ble markert med forestillingen «Teppefall» 31. des. 2007.