Forskjell mellom versjoner av «Akers mek. Verksted»

Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Panoramabilde. Akers mek. Verksted A-70091 Ua 0004 002.jpg|miniatyr|700x700pk|''Akers mek.Verksted fotografert i 1970-årene. Skip ved Tingvallakaia og under bygging i dokk. - Ukjent fotograf I Oslo Byarkiv'']]
+
[[Fil:Panoramabilde. Akers mek. Verksted A-70091 Ua 0004 002.jpg|miniatyr|700x700pk|''Akers mek.Verksted fotografert i 1970-årene. Skip ved Tingvallakaia og under bygging i dokk. - Ukjent fotograf / Oslo Byarkiv'']]
 
'''Akers mek. Verksted''', tidligere industribedrift stiftet i 1841 på to tomter som hadde tilhørt gården [[Foss (gård)|Øvre Foss]] på [[Akerselva|Akerselvas]] østside, dengang i Aker herred, derav navnet (se også [[Christiania Seildugsfabrik]]). En av stifterne var marineoffiseren Peter Severin Steenstrup (1807–63), som ble verkstedets daglige leder. Verkstedet begynte sin virksomhet i 1842, og produksjonen de første årene omfattet mindre maskiner, sprøyter, pumper m.m. Det var først etter kjøpet av Holmen ved [[Pipervika]] i 1854 at verkstedet kunne begynne med bygging og reparasjon av skip. Året etter leverte verkstedet byggenummer 1, ''D/S Færdesmanden'', på ca. 90 brutto registertonn og beregnet for fart på Mjøsa. I 1912 begynte produksjonen av dieselmotorer på lisens fra det danske verftet Burmeister & Wain. En tørrdokk for skip opp til 18 000 dødvekttonn stod klar i 1920, i 1937 fikk verkstedet sin flytedokk for skip opp til 30 000 dødvekttonn, og fra 1960-årene kunne utrustningskaien ta imot skrog på 100 000 dødvekttonn. Skipsreder Fred. Olsen fikk aksjekontroll over bedriften i 1917, en kontroll familien senere hadde til 1985.
 
'''Akers mek. Verksted''', tidligere industribedrift stiftet i 1841 på to tomter som hadde tilhørt gården [[Foss (gård)|Øvre Foss]] på [[Akerselva|Akerselvas]] østside, dengang i Aker herred, derav navnet (se også [[Christiania Seildugsfabrik]]). En av stifterne var marineoffiseren Peter Severin Steenstrup (1807–63), som ble verkstedets daglige leder. Verkstedet begynte sin virksomhet i 1842, og produksjonen de første årene omfattet mindre maskiner, sprøyter, pumper m.m. Det var først etter kjøpet av Holmen ved [[Pipervika]] i 1854 at verkstedet kunne begynne med bygging og reparasjon av skip. Året etter leverte verkstedet byggenummer 1, ''D/S Færdesmanden'', på ca. 90 brutto registertonn og beregnet for fart på Mjøsa. I 1912 begynte produksjonen av dieselmotorer på lisens fra det danske verftet Burmeister & Wain. En tørrdokk for skip opp til 18 000 dødvekttonn stod klar i 1920, i 1937 fikk verkstedet sin flytedokk for skip opp til 30 000 dødvekttonn, og fra 1960-årene kunne utrustningskaien ta imot skrog på 100 000 dødvekttonn. Skipsreder Fred. Olsen fikk aksjekontroll over bedriften i 1917, en kontroll familien senere hadde til 1985.
  

Revisjonen fra 28. aug. 2019 kl. 18:18

Akers mek.Verksted fotografert i 1970-årene. Skip ved Tingvallakaia og under bygging i dokk. - Ukjent fotograf / Oslo Byarkiv

Akers mek. Verksted, tidligere industribedrift stiftet i 1841 på to tomter som hadde tilhørt gården Øvre FossAkerselvas østside, dengang i Aker herred, derav navnet (se også Christiania Seildugsfabrik). En av stifterne var marineoffiseren Peter Severin Steenstrup (1807–63), som ble verkstedets daglige leder. Verkstedet begynte sin virksomhet i 1842, og produksjonen de første årene omfattet mindre maskiner, sprøyter, pumper m.m. Det var først etter kjøpet av Holmen ved Pipervika i 1854 at verkstedet kunne begynne med bygging og reparasjon av skip. Året etter leverte verkstedet byggenummer 1, D/S Færdesmanden, på ca. 90 brutto registertonn og beregnet for fart på Mjøsa. I 1912 begynte produksjonen av dieselmotorer på lisens fra det danske verftet Burmeister & Wain. En tørrdokk for skip opp til 18 000 dødvekttonn stod klar i 1920, i 1937 fikk verkstedet sin flytedokk for skip opp til 30 000 dødvekttonn, og fra 1960-årene kunne utrustningskaien ta imot skrog på 100 000 dødvekttonn. Skipsreder Fred. Olsen fikk aksjekontroll over bedriften i 1917, en kontroll familien senere hadde til 1985.

Skipssabotasje under den annen verdenskrig

Under krigen var reparasjoner av skip meget viktig for tyskerne, dette gjaldt både sivile og militære fartøyer. Arbeidsstokken bestod både av nordmenn og tyskere, en del av tyskerne bodde i leiren på Hovedøya. Natten til 24. november 1944 utførte Pelle-gruppa, ledet av Ragnar Sollie, en samordnet sabotasjeaksjon mot flere mål, blant annet skip ved Aker og Nylands Verksted, jernbanemål og bygningen til Frams forsikringsselskap i Bygdøy allé. På Aker ble fire skip ødelagt, to – M/S Taiwan og M/S Troma, sank, mens ett, M/T Schleswig, fikk slagside og maskinen ødelagt, og ett M/T Euroland, delvis sank og fikk maskinen under vann. I tillegg ble tre kaier sterkt skadet, tørrdokken helt ødelagt og en 100 tonns kran fikk motoren og førerhuset ødelagt. Sammen med et senket og et sterkt skadet skip på Nyland kom de tyske tapene opp i 23 000 tonn skipsrom senket og 28 500 tonn skadet.

Den meget vellykkede skipssabotasjen og de andre aksjonene denne natten var den største samlede sabotasjeaksjonen i Oslo under krigen. På veggen til Stranden 21 på Aker Brygge har Oslo Byes Vel satt opp et av sine blå skilt "Skipssabotasje" til minne om Pelle-gruppas sabotasjeaksjon her og på Nyland. I 2013 ble det også satt opp et monument til minne om Pelle-gruppa her, utført av Kirsten Kokkin.

Akergruppen

I 1950-årene overtok Akers mek. Verksted en rekke andre bedrifter innen skipsbygging, bl.a. Nylands Verksted ved Bjørvika, Tangen Verft i Kragerø og Stord Verft. Firmanavnet Akers mek. Verksted gikk i 1960 over til å betegne holdingselskapet og det felles stabsorganet for alle bedriftene i den nye Akergruppen, mens verftet ved Pipervika fikk navnet Akers Verft. I 1967 ble verftene ved Pipervika og Bjørvika lagt under felles ledelse og kalt henholdsvis Nyland Vest og Nyland Øst. Etter nedleggelsen av Nyland Øst i 1971 ble Nyland Vest omdøpt til Nylands Verksted. De største bedriftene i Akergruppen i 1970-årene var: Nylands Verksted, Tangen Verft, Stord Verft, Bergens Mekaniske Verksteder (BMV), Trondhjems mekaniske Værksted (TMV) og Aker Verdal.

Nedbygging

Krisen innen skipsfart fra midt i 1970-årene rammet Akergruppen hardt, og produksjonen ble omstilt for leveranser til landbasert industri og offshore oljeaktivitet. Den første norske boreriggen (Ocean Viking) ble levert fra Akers Verft i 1967, og Akergruppen bygget senere egenproduserte såkalte H3-boreplattformer og betongplattformer (Condeep). Den siste nybygning i Oslo ble levert i 1978, og verftet hadde da ca. 2000 ansatte. Verftet, som i mer enn 100 år hadde vært et kjennemerke for Oslo havn, ble nedlagt i 1982. Det hadde gjennom årene bygd i alt ca. 550 skip.

Det gamle verkstedområdet er omgjort til Aker Brygge. Her hadde Aker ASA sitt hovedkontor (Fjordalleen 16) før det ble flyttet til Lysaker.

I samarbeid med Akers Mekaniske Verksteds Historiske Samling er seks av de gamle verftsbygningen markert med Oslo Byes Vels blå skilt. Detter gjelder: Hovedbygningen, Velferdsbygningen, Dieselmotorverkstede, Maskinverkstedet, Snekkerbygget og Støperiet.