Centralteatret

Centralteatret, Akersgata 38, ble opprinnelig etablert i 1897 av Alma og Johan Fahlstrøm, var på første halvpart av 1900-tallet byens viktigste privateater og er siden 1971 biscene for Oslo Nye Teater. Teatret har i dag 360 plasser. Oslo Nye Centralteatret har et repertoar som består hovedsakelig av ny dramatikk for et bredt publikum og oppsetninger for barn og ungdom.

Stedet

Centralteatret ligger der hvor familien Colletts teaterscene Dramatiken ble oppført i 1802. Denne scenen var spillested for amatørene i Det Dramatiske Selskab i Christiania, og stedet har dermed byens lengste tradisjon som spillested. Amatørvirksomheten tok slutt i 1838, og bygningen ble leid ut til omreisende teaterselskaper og foreninger som arrangerte maskerader. Kunstnerforeningen, stiftet i 1861, holdt sine møter der. I 1863 ble scenen innbygd og salen omdannet til Askers Konsertsalon. Etter enda en ominnredning, ved stadskonduktør Georg Andreas Bull, tok Christiania Haandværksforening (senere Oslo Håndverks- og Industriforening) bygningen i bruk, inntil denne foreningen i 1882 flyttet inn i eget hus.

Dramatiken ble revet i 1887. I 1890 stod den nåværende bygningen ferdig. Den var reist for Kristiania Aktieølbryggeri som ølhallen Alhambra etter tegninger av Herman Major Backer. I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende. Inne i bygningen er bevart en sal, Dansesalen eller «Damesalen», som stammer fra Dramatikens tid og er bygget i 1826. Den er i dag skuespillerfoajé i Centralteatret.

Historikk

Alma og Johan Fahlstrøm lot ølhallen bygge om til teater etter planer av arkitekt Henrik Bull. Teatret ble døpt Centralteatret og åpnet 17. august 1897 med Holger Drachmanns eventyrkomedie «Det var engang –». Ifølge Alma Fahlstrøm hadde de to kroner igjen i kassen da salget til åpningsforestillingen begynte, men Drachmanns populære stykke gikk tredve kvelder og skapte et grunnlag for videre drift.

Alma og Johan Fahlstrøm ble engasjert ved Nationaltheatret da dette åpnet i 1899, og Centralteatret ble overtatt av Rudolf «Rulle» Rasmussen fra samme år. Han gikk konkurs og teatret ble drevet videre av medlemmer av ensemblet. Bygningen ble overtatt av konsulene Krebs og Konow som leide ut til teatermannen Fredrik Mossin. I denne tiden var blant annet det svenske Lindens Operetteselskap engasjert.

I 1902 overtok teatermannen som gjorde Centralteatret til byens viktigste sekondteater: Harald Otto. Han var egentlig Harald Otto Hansen fra Nes på Romerike. Harald Otto hadde utvandret til Chicago, som med sine 60000 norske innvandrere var «den neste største norske by i verden». Her startet han i 1890 Det Norske Teaterselskab. Han kom hjem i 1891 og organiserte turneer i Norge under samme navn. I 1902 flyttet dette ensemblet inn på Centralteatret.

Familien Otto drev Centralteatret 1902–1959, med unntak av 1931–34, da lokalet var leid ut til Det Norske Teatret. Repertoaret var bredt, fra folkelige lystspill til moderne dramatikk. Hauk Aabel sikret driften videre da han i 1904 gjorde stor suksess som bonde i byen i komdien «Ola Lia» av Vilhelm Dybwad og Olaf Krohn. Centralteatret ble etter hvert selve «operetteteatret» i Oslo. Otto satte også opp opera, blant annet med norgespremieren på «Tosca» av Giacomo Puccini høsten 1908.

I 1930-årene var Centralteatret et populært underholdningsteater der særlig Finn Bøs sommerspill gjorde lykke. Senere ble hovedvekten lagt på operetter, lystspill og revypregede oppsetninger. I 1959 etablerte Nationaltheatret sin biscene Lille Scene i Centralteatret. Jens Book Jenssen overtok 1962, og fra 1963 brukte NRK teatret som fjernsynsstudio. Centralteatret ble biscene for Oslo Nye Teater i 1971.