Grefsen Bad

Grefsen Bad, opprinnelig Grefsen Vandcuranstalt, lå i Kjelsåsveien 51, hovedbygning i pusset tegl og panelt tømmer. Under Grefsenåsen ble det tidlig på 1850-tallet oppdaget helsebringende vannkilder, og dette var grunnlaget for etableringen av Grefsen Vandcuranstalt i 1858. Anstalten ble anlagt som såkalt kaldtvannsbad for pasienter med revmatisme, nervøse lidelser og kronisk katarr. Kuren bestod bl.a. frisk luft, bad i vann som holdt 4° og drikking av 25 glass vann om dagen. Badet hadde et godt renommé og hadde sin storhetstid frem til 1880-årene. 1897 ble det forsøkt med en dampomnibussrute mellom Stortorvet og Badet, populært kjent som «Tarmristeren». På grunn av den økonomiske krisen i Kristiania 1898 måtte kuranstalten stenge.

Bygningene ble innredet til Grefsen tuberkulosesanatorium under ledelse av Dr. Johan Mjøen. Noen år senere bygde han imidlertid sitt eget «folkesanatorium» på den andre siden av Kjelsåsveien, og dr. Olaf Tveten overtok ledelsen. 1909 ble bygningene overtatt av Oslo Sanitetsforening og drevet som Grefsen Folkesanatorium frem til 1970; til sist leid av Aker sykehus frem til 1978, som avlastning for sykehusets sosialmedisinske avdeling. En av bygningene er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Vandcuranstalten.

Senere har tomten vært nyttet til boligbygg, til reisningen av Grefsenlia sykehjem (Aschehougs vei 37) og til Sanitetsforeningens barnehage.