Forskjell mellom versjoner av «Sarabråten»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Sarabråten 1898.jpg|miniatyr|600x600pk|''Hovedbygningen på Sarabråten i 1898. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum | + | [[Fil:Sarabråten 1898.jpg|miniatyr|600x600pk|''Hovedbygningen på Sarabråten i 1898. - Foto ukjent fotograf / Christine Heftye, privat samling / Oslo Museum'']] |
'''Sarabråten''', opprinnelig [[Jørgensrud]], gnr. 166, lå i [[Østmarka]] ved nordøstre enden av [[Nøklevann]]. Den omtales første gang 1578 som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under [[Rustad gård|Rustad]] 1663 og fradelt igjen sammen med Bremsrud i 1723. Eiendommen ble kjøpt av Thomas Heftye i 1856 og bygd til sommerstedet ''Sarabråten'' for familien, med hjelp av arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Både Kongen og den norske åndselite var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten. Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten ''Sara'' var i lystfart på Nøklevann. | '''Sarabråten''', opprinnelig [[Jørgensrud]], gnr. 166, lå i [[Østmarka]] ved nordøstre enden av [[Nøklevann]]. Den omtales første gang 1578 som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under [[Rustad gård|Rustad]] 1663 og fradelt igjen sammen med Bremsrud i 1723. Eiendommen ble kjøpt av Thomas Heftye i 1856 og bygd til sommerstedet ''Sarabråten'' for familien, med hjelp av arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Både Kongen og den norske åndselite var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten. Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten ''Sara'' var i lystfart på Nøklevann. | ||
Revisjonen fra 12. nov. 2019 kl. 10:38
Sarabråten, opprinnelig Jørgensrud, gnr. 166, lå i Østmarka ved nordøstre enden av Nøklevann. Den omtales første gang 1578 som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under Rustad 1663 og fradelt igjen sammen med Bremsrud i 1723. Eiendommen ble kjøpt av Thomas Heftye i 1856 og bygd til sommerstedet Sarabråten for familien, med hjelp av arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Både Kongen og den norske åndselite var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten. Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten Sara var i lystfart på Nøklevann.
Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911 og rev husene, bortsett fra kuskeboligen, av hensyn til drikkevannsforsyningen. Kuskeboligen var den opprinnelige hovedbygningen, reist 1856 etter Schirmers og von Hannos tegninger. Den nye hovedbygningen ble bygd av Heftye junior. Kuskeboligen var serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, portalene er bevart på Bymuseet. I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt 1902–28. På vollen ble 1946 reist en minnestein over 9 falne fra hjemmefronten.