Dagsavisen

Dagsavisen ble etablert i 1884.

Dagsavisen, Grubbegata 2–4, dagsavis i Oslo. Avisen ble startet 1884 av faktor Christian Holtermann Knudsen under navnet «Vort Arbeide». Den ble 1886 under tittelen «Social-Demokraten» organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania; året etter offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. Dagsavis fra 1894. Fra meget kummerlige forhold arbeidet avisen seg gradvis oppover og kunne 1904 for første gang vise til balanse i regnskapet. 1923–97 het avisen «Arbeiderbladet» og var hovedorgan for Det norske Arbeiderparti.

Under Martin Tranmæls ledelse 1921–49 vokste avisen sterkt og befestet sin stilling som landets største arbeideravis. Arbeiderbladet flyttet 1934 inn i Folketeaterbygningen, Youngstorget 2a, og utvidet sin tekniske avdeling. Avisen ble stoppet av tyskerne 1940, lokaler og trykkeri ble overlatt til Nasjonal Samlings organ, Fritt Folk. Avisen startet opp igjen i mai 1945 og ble morgenavis fra september samme år.

I 1976 gjennomførte Arbeiderbladet en omfattende teknisk omlegging til moderne sats-og trykkemetoder. Formatet ble samtidig endret til det såkalte Berliner-formatet. Siden 1990 har avisen kommet ut i tabloidformat. Etter å ha kommet i store økonomiske problemer ble avisen 1991 overtatt av Norsk Arbeiderpresse, og de formelle båndene til Arbeiderpartiet ble løsere. Den ble en uavhengig stiftelse fra 1999. I september 2008 kjøpte Mentor Medier, som også utgir Vårt Land, 66 prosent av aksjene i Dagsavisen fra Stiftelsen Dagsavisen. Samarbeidet mellom Dagsavisen og Vårt Land skal sikre avisenes ulike redaksjonelle profil, men innebærer samarbeid på enkelte administrative og tekniske områder. Stiftelsen har beholdt kontrollen over avisens formålsparagraf og ansettelse av ansvarlig redaktør. Dagsavisen hadde søndagsavis 1997–2008. Nettavisen dagsavisen.no ble lansert 1998.

Dagsavisen hadde 2017 et papiropplag på 16 582 og et digitalt opplag på 18 188. Avisen har siden 2013 distriktsaviser i Drammen (Fremtiden), Moss og Stavanger (Rogalands avis).

Arbeiderbladet holdt til i Folketeaterbygningen inntil 1988, da avisen etter en omstridt prosess valgte å flytte til Hasle (Grenseveien 50). I 1997 skiftet avisen både navn og adresse og flyttet til Møllergata 39. Fra 2009 holdt avisen til i Kristian IV's gate 13. I mars 2011 flyttet avisen inn i Mentor Mediers lokaler i KFUM-bygget i Grubbegata.

Redaktører Vort arbeide 1884–86 Chr. Holtermann Knudsen Social-Demokraten 1887–91 Carl Jeppesen 1892–93 Chr. Holtermann Knudsen 1894–97 Oscar Nissen 1898–1900 Ludvig Meyer 1900–03 Anders Buen 1903–06 Olav Kringen 1906–12 Carl Jeppesen 1912–18 Jacob Vidnes 1918–21 Olaf Scheflo Arbeiderbladet (1923–97) 1921–40 Martin Tranmæl 1945–49 Martin Tranmæl 1949–63 Olav Larssen 1963–74 Reidar Hirsti 1974–75 Einar Olsen 1975–91 Per Brunvand 1991–94 Arvid Jacobsen Dagsavisen (fra 1997) 1995–2000 Steinar Hansson 2001–04 Hilde Haugsgjerd 2005–10 Carsten Bleness 2010–14 Arne Strand og Kaia Storvik 2014– Eirik Hoff Lysholm

Referanser til denne artikkelen

Arbeiderbladet, Møllergata