Forskjell mellom versjoner av «Egebergløkka parsellhage»

Linje 3: Linje 3:
 
Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken
 
Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken
  
 ''Udsikten'' i Akersveien 26, eid av familien Egeberg, se  
+
''Udsikten'' i Akersveien 26, eid av familien Egeberg, se
  
 
Egebergløkken.
 
Egebergløkken.

Revisjonen fra 28. jul. 2020 kl. 12:38

Egebergløkka parsellhage, parsellhage som ligger mellom 

Egebergløkka parsellhage fotografert fra Gamle Aker kirkegård. I bakgrunnen Grünerløkka studenthus. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon

«Kjærlighetsstien», Westye Egebergs gate, Maridalsveien og

Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken

Udsikten i Akersveien 26, eid av familien Egeberg, se

Egebergløkken.

Parsellhagen ble etablert i 1915 for å avhjelpe matmangelen under den første verdenskrig. Den er Oslos eldste og største parsellhage. Egebergløkken parsellhage, parsellhage som ligger mellom «Kjærlighetsstien», Westye Egebergs gate, Maridalsveien og Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken Udsikten i Akersveien 26, eid av familien Egeberg, se Egebergløkken.

Burde det stått at den ligger i St.Hanshaugen bydel? Tidligere har det stått korrekte opplysninger

her, men etter en artikkel i St. Hallvard har det kommet inn et par feil. Først: Det heter

Ekebergløkka, ikke løkken. Akkurat slik det heter Bolteløkka, Grünerløkka, Keyserløkka osv.

(Jeg har vært formann i parsellhagelaget og undersøkte historien i forbindelse med at jeg talte ved

90-årsjubileeet i 2007. Jeg har også ved to anledninger guidet der for bymuseets kjenn-din-by-

omvisninger).

Forslag: I 1915 hadde noen privatpersoner fått lov til opprette parseller på området på grunn av

matknappheten under første verdenskrig. I 1917 kjøpte Oslo kommune, anført av ordfører Carl

Jeppesen, området og overlot driften til en forening av parsellbrukere som dyrket poteter og

grønnsaker på denne løkka.