Forskjell mellom versjoner av «Egebergløkka parsellhage»

Linje 1: Linje 1:
'''Egebergløkka parsellhage''', parsellhage som ligger mellom  [[Fil:Egerbergløkken_parsellhage.jpg|miniatyr|548x548px|''Egebergløkka parsellhage fotografert fra [[Gamle Aker kirkegård]]. I bakgrunnen'' [[Grünerløkka studenthus]]''. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon''|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/Fil:Egerbergl%C3%B8kken_parsellhage.jpg]]«Kjærlighetsstien», Westye Egebergs gate, Maridalsveien og
+
'''Egebergløkka parsellhage''', parsellhage som ligger mellom  [[Fil:Egerbergløkken_parsellhage.jpg|miniatyr|548x548px|''Egebergløkka parsellhage fotografert fra [[Gamle Aker kirkegård]]. I bakgrunnen'' [[Grünerløkka studenthus]]''. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon''|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/Fil:Egerbergl%C3%B8kken_parsellhage.jpg]][[Kjærlighetsstien]], [[Westye Egebergs gate]], [[Maridalsveien]] og [[Telthusbakken]]. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken ''Udsikten'' i [[Akersveien]] 26, eid av familien Egeberg, se [[Egebergløkken]]. 
  
Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken
+
I 1915 hadde noen privatpersoner fått lov til opprette parseller på området på grunn av matknappheten under den første verdenskrig. I 1917 kjøpte Oslo kommune, anført av ordfører Carl Jeppesen, området og overlot driften til en forening av parsellbrukere som dyrket poteter og grønnsaker på denne løkka.
  
''Udsikten'' i Akersveien 26, eid av familien Egeberg, se
+
a.
 
 
Egebergløkken.
 
 
 
Parsellhagen ble etablert i 1915 for å avhjelpe matmangelen under den første verdenskrig. Den er Oslos eldste og største parsellhage. '''Egebergløkken parsellhage''', parsellhage som ligger mellom «Kjærlighetsstien», Westye Egebergs gate, Maridalsveien og Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken ''Udsikten'' i Akersveien 26, eid av familien Egeberg, se Egebergløkken.
 
 
 
Burde det stått at den ligger i St.Hanshaugen bydel? Tidligere har det stått korrekte opplysninger
 
 
 
her, men etter en artikkel i St. Hallvard har det kommet inn et par feil. Først: Det heter
 
 
 
Ekebergløkka, ikke løkken. Akkurat slik det heter Bolteløkka, Grünerløkka, Keyserløkka osv.
 
 
 
(Jeg har vært formann i parsellhagelaget og undersøkte historien i forbindelse med at jeg talte ved
 
 
 
90-årsjubileeet i 2007. Jeg har også ved to anledninger guidet der for bymuseets kjenn-din-by-
 
 
 
omvisninger).
 
 
 
Forslag: I 1915 hadde noen privatpersoner fått lov til opprette parseller på området på grunn av
 
 
 
matknappheten under første verdenskrig. I 1917 kjøpte Oslo kommune, anført av ordfører Carl
 
 
 
Jeppesen, området og overlot driften til en forening av parsellbrukere som dyrket poteter og
 
 
 
grønnsaker på denne løkka.
 
 
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
 
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

Revisjonen fra 28. jul. 2020 kl. 12:44

Egebergløkka parsellhage, parsellhage som ligger mellom 

Egebergløkka parsellhage fotografert fra Gamle Aker kirkegård. I bakgrunnen Grünerløkka studenthus. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon

KjærlighetsstienWestye Egebergs gateMaridalsveien og Telthusbakken. I perioden 1818–1917 tilhørte den byløkken Udsikten i Akersveien 26, eid av familien Egeberg, se Egebergløkken.

I 1915 hadde noen privatpersoner fått lov til opprette parseller på området på grunn av matknappheten under den første verdenskrig. I 1917 kjøpte Oslo kommune, anført av ordfører Carl Jeppesen, området og overlot driften til en forening av parsellbrukere som dyrket poteter og grønnsaker på denne løkka.

a.