Forskjell mellom versjoner av «Bjølsen gård»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg|miniatyr|600x600pk|Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum]] | [[Fil:Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg|miniatyr|600x600pk|Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum]] | ||
| − | '''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22 (Søndre Bjølsen) og 22b (Nordre Bjølsen). Gården, der det var to våningshus og flere uthus, lå | + | '''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22 (Søndre Bjølsen) og 22b (Nordre Bjølsen). Gården, der det var to våningshus og flere uthus, lå der[[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23, 25 og 27 ligger nå. Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', siste ledd er ''vin,'' eng, første ledd er utolket. |
Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt. | Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Sønde Bjølsen, som den gang hadde adressen Bjølsengata 20. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]). | Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Sønde Bjølsen, som den gang hadde adressen Bjølsengata 20. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]). | ||
| − | I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på Søndre Bjølsen og brukte det | + | I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på Søndre Bjølsen og brukte det fra 1913 som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Nordre Bjølsen ble fra da av kalt Bjølsen gård. Eiendommen ble ervervet av Oslo kommune i 1936. Gårdsbebyggelsen stod til begynnelsen av 1970-årene, da den ble revet for å bli erstattet av hybelblokkene i Stavangergata og Sarpsborggata for ansatte ved [[Ullevål sykehus]]. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg. |
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | ||
Revisjonen fra 14. aug. 2020 kl. 18:17
Bjølsen, gård med gnr. 56/1, hadde adressen Bjølsengata 22 (Søndre Bjølsen) og 22b (Nordre Bjølsen). Gården, der det var to våningshus og flere uthus, lå derSarpsborggata 2 og 4 og Stavangergata 23, 25 og 27 ligger nå. Navnet kommer av norrønt Bjorðsin, siste ledd er vin, eng, første ledd er utolket.
Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.
Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Sønde Bjølsen, som den gang hadde adressen Bjølsengata 20. Til gården hørte et stort parkområde (Bjølsenparken).
I 1912 kjøpte Frelsesarmeen våningshuset på Søndre Bjølsen og brukte det fra 1913 som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Nordre Bjølsen ble fra da av kalt Bjølsen gård. Eiendommen ble ervervet av Oslo kommune i 1936. Gårdsbebyggelsen stod til begynnelsen av 1970-årene, da den ble revet for å bli erstattet av hybelblokkene i Stavangergata og Sarpsborggata for ansatte ved Ullevål sykehus. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i Bjølsenparken, som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.