Forskjell mellom versjoner av «Akersbergets gruver»

Linje 1: Linje 1:
 
'''Akersbergets gruver''', det eldste påviselige bergverk i Norge; gruver drevet på sølvholdig blyglans ved [[Akersbakken]] under [[Gamle Aker kirke]], første gang omtalt i Historia Norvegiae på 1100-tallet. Om kirken forteller et gammelt sagn at den hviler på 4 gullstolper bevoktet av en drage som ruger på store skatter. Gullender svømmer omkring på en sjø inne i berget. Fra åpninger i fjellet, Dragehullene, driver det damp. Historia Norvegiae beretter at en kraftig strøm av vann har stengt sølvet for folk, så det ligger bortgjemt under berghamrene. I 1519 sendte Christian 2 bergfolk til bakkene ved Aker, under ledelse av den tyske bergmester Bartholomæus Pantgartner. Bergmesteren forpaktet gården Haugen (den senere [[Schultzehaugen]]) og startet bergverk på gårdens grunn. I et skrift fra 1544 nevner den geologiske vitenskaps «far», Georg Agricola sølvgruvene ved kirken. Men i 1579 blir de omtalt som nedlagt. Denne gang var det Frederik 2 som var interessert i forekomstene. Tyskeren Hans Görbirk (eller Görwick) anbefalte å gjenoppta driften. En av gruvesjaktene ble lenset for vann til en dybde av 40 m, men så ble det hele oppgitt. Omkring 1610 var det igjen forsøksdrift, i 1619 ble det analysert prøver og påvist sølv, men ingenting tyder på at sølv senere har vært forsøkt utvunnet.
 
'''Akersbergets gruver''', det eldste påviselige bergverk i Norge; gruver drevet på sølvholdig blyglans ved [[Akersbakken]] under [[Gamle Aker kirke]], første gang omtalt i Historia Norvegiae på 1100-tallet. Om kirken forteller et gammelt sagn at den hviler på 4 gullstolper bevoktet av en drage som ruger på store skatter. Gullender svømmer omkring på en sjø inne i berget. Fra åpninger i fjellet, Dragehullene, driver det damp. Historia Norvegiae beretter at en kraftig strøm av vann har stengt sølvet for folk, så det ligger bortgjemt under berghamrene. I 1519 sendte Christian 2 bergfolk til bakkene ved Aker, under ledelse av den tyske bergmester Bartholomæus Pantgartner. Bergmesteren forpaktet gården Haugen (den senere [[Schultzehaugen]]) og startet bergverk på gårdens grunn. I et skrift fra 1544 nevner den geologiske vitenskaps «far», Georg Agricola sølvgruvene ved kirken. Men i 1579 blir de omtalt som nedlagt. Denne gang var det Frederik 2 som var interessert i forekomstene. Tyskeren Hans Görbirk (eller Görwick) anbefalte å gjenoppta driften. En av gruvesjaktene ble lenset for vann til en dybde av 40 m, men så ble det hele oppgitt. Omkring 1610 var det igjen forsøksdrift, i 1619 ble det analysert prøver og påvist sølv, men ingenting tyder på at sølv senere har vært forsøkt utvunnet.
  
Selv om mye ble ødelagt da kommunen 1908–10 sprengte ut fyllmasse i området, finnes det rester av gruveganger i [[Maridalsveien]] 26 og [[Akersbakken]] 10. I 1977 ble det oppdaget en over 20 m lang gang. Gruven gjorde tjeneste som ølkjeller for [[Ytteborgs Bryggeri A/S|Ytteborgs Bryggeri]] på 1800-tallet, vel den siste virksomhet som har vært drevet i de eldgamle Akersbergets gruver.
+
Selv om mye ble ødelagt da kommunen 1908–10 sprengte ut fyllmasse i området, finnes det rester av gruveganger i [[Maridalsveien]] 26 og [[Akersbakken]] 10. I 1977 ble det oppdaget en over 20 m lang gang. Etter omfattende anleggs- og inngeredningsarbeider gjorde gruven tjeneste som ølkjeller for [[Ytteborgs Bryggeri A/S|Ytteborgs Bryggeri]] på 1800-tallet. Dette var den siste virksomheten som ble drevet i de eldgamle Akersbergets gruver, bortsett fra i krigsårene da Ytteborgs gamle ølkjellere ble brukt som grønnsaklager.
  
 
På området åpnet [[Viken Energinett|Viken energinett]] 1998 en transformatorstasjon (Akersberget understasjon). Restene av gruvegangene er imidlertid bevart.
 
På området åpnet [[Viken Energinett|Viken energinett]] 1998 en transformatorstasjon (Akersberget understasjon). Restene av gruvegangene er imidlertid bevart.

Revisjonen fra 22. sep. 2020 kl. 11:01

Akersbergets gruver, det eldste påviselige bergverk i Norge; gruver drevet på sølvholdig blyglans ved Akersbakken under Gamle Aker kirke, første gang omtalt i Historia Norvegiae på 1100-tallet. Om kirken forteller et gammelt sagn at den hviler på 4 gullstolper bevoktet av en drage som ruger på store skatter. Gullender svømmer omkring på en sjø inne i berget. Fra åpninger i fjellet, Dragehullene, driver det damp. Historia Norvegiae beretter at en kraftig strøm av vann har stengt sølvet for folk, så det ligger bortgjemt under berghamrene. I 1519 sendte Christian 2 bergfolk til bakkene ved Aker, under ledelse av den tyske bergmester Bartholomæus Pantgartner. Bergmesteren forpaktet gården Haugen (den senere Schultzehaugen) og startet bergverk på gårdens grunn. I et skrift fra 1544 nevner den geologiske vitenskaps «far», Georg Agricola sølvgruvene ved kirken. Men i 1579 blir de omtalt som nedlagt. Denne gang var det Frederik 2 som var interessert i forekomstene. Tyskeren Hans Görbirk (eller Görwick) anbefalte å gjenoppta driften. En av gruvesjaktene ble lenset for vann til en dybde av 40 m, men så ble det hele oppgitt. Omkring 1610 var det igjen forsøksdrift, i 1619 ble det analysert prøver og påvist sølv, men ingenting tyder på at sølv senere har vært forsøkt utvunnet.

Selv om mye ble ødelagt da kommunen 1908–10 sprengte ut fyllmasse i området, finnes det rester av gruveganger i Maridalsveien 26 og Akersbakken 10. I 1977 ble det oppdaget en over 20 m lang gang. Etter omfattende anleggs- og inngeredningsarbeider gjorde gruven tjeneste som ølkjeller for Ytteborgs Bryggeri på 1800-tallet. Dette var den siste virksomheten som ble drevet i de eldgamle Akersbergets gruver, bortsett fra i krigsårene da Ytteborgs gamle ølkjellere ble brukt som grønnsaklager.

På området åpnet Viken energinett 1998 en transformatorstasjon (Akersberget understasjon). Restene av gruvegangene er imidlertid bevart.

Referanser i denne artikkelen

Ytteborgs Bryggeri

Referanser til denne artikkelen

Akersbakken, Bergverksgata, Bernhard Getz’ gate, Gamle Aker, Gamle Aker kirke, Maridalsveien