Forskjell mellom versjoner av «Flyktningeruten»
(Ny side: Flyktningeruten,) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Flyktningeruten, | + | '''Flyktningeruten,''' navn på flere strekninger fra Oslo til svenskegrensen som ble brukt til transport av flyktninger og kurérpost under annen verdenskrig. Den mest kjente flyktningeruten, kjent som «Kurér-ruta Timian», gikk fra [[Skullerudstua]], gjennom [[Østmarka]] forbi [[Rundvann]] og ned til sørspissen av [[Elvåga]], videre gjennom Rælingen og Enebakk til Øyeren, der man måtte over vannet før man fortsatte videre mot svenskegrensen. Totalt er denne ruten ca. 120 km lang. |
+ | |||
+ | I 1995, ved 50-årsjubileet for frigjøringen, ble stien fra Skullerudstua til Skillingfors ved svenskegrensa merket og skiltet som tursti. Den er skiltet og følger i Østmarka blåmerkede stier, mens den øst for Øyeren er merket med egne blå merker med bokstaven «F». I 2015 ble flyktningeruten oppgradert til en såkalt ''Historisk vandrerute. ''Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og Den Norske Turistforening, som har som mål å øke kjennskapen til og bruken for gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. | ||
+ | |||
+ | ==== Annen verdenskrig ==== | ||
+ | Flyktningeruten ble etablert i 1943, og den ble betegnet som så hard at den fortrinnsvis var beregnet for kurérpost. Her ble propagandamateriell transportert til Norge og viktig informasjon til de allierte transportert fra Norge. I perioder gikk det kurerpost mellom Stockholm og Oslo hver 14. dag. Senere ble også våpen fraktet fra Sverige til Oslo. | ||
+ | |||
+ | Mot slutten av krigen ble den også brukt til flyktningetransport. Rundt 250–300 flyktninger ble loset til Sverige via Timianruta, og blant disse var en stor andel jøder og studenter. | ||
+ | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
+ | [[Kategori:Militære og motstandsorganisasjoner]] | ||
+ | [[Kategori:Marka]] |
Nåværende revisjon fra 9. okt. 2020 kl. 11:28
Flyktningeruten, navn på flere strekninger fra Oslo til svenskegrensen som ble brukt til transport av flyktninger og kurérpost under annen verdenskrig. Den mest kjente flyktningeruten, kjent som «Kurér-ruta Timian», gikk fra Skullerudstua, gjennom Østmarka forbi Rundvann og ned til sørspissen av Elvåga, videre gjennom Rælingen og Enebakk til Øyeren, der man måtte over vannet før man fortsatte videre mot svenskegrensen. Totalt er denne ruten ca. 120 km lang.
I 1995, ved 50-årsjubileet for frigjøringen, ble stien fra Skullerudstua til Skillingfors ved svenskegrensa merket og skiltet som tursti. Den er skiltet og følger i Østmarka blåmerkede stier, mens den øst for Øyeren er merket med egne blå merker med bokstaven «F». I 2015 ble flyktningeruten oppgradert til en såkalt Historisk vandrerute. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og Den Norske Turistforening, som har som mål å øke kjennskapen til og bruken for gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter.
Annen verdenskrig
Flyktningeruten ble etablert i 1943, og den ble betegnet som så hard at den fortrinnsvis var beregnet for kurérpost. Her ble propagandamateriell transportert til Norge og viktig informasjon til de allierte transportert fra Norge. I perioder gikk det kurerpost mellom Stockholm og Oslo hver 14. dag. Senere ble også våpen fraktet fra Sverige til Oslo.
Mot slutten av krigen ble den også brukt til flyktningetransport. Rundt 250–300 flyktninger ble loset til Sverige via Timianruta, og blant disse var en stor andel jøder og studenter.