Forskjell mellom versjoner av «Hjemmets kolonihager»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hjemmets kolonihager''', adresse Hjemmets kolonihager 23 «Huset», grunnlagt 1912 [[Fil:Hjemmets kolonihager Ringveien.jpg|miniatyr|601x601px|''En av veiene i Hjemmets kolonihage fotografert i 2012. - Foto Helge Høifødt / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]''|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/side/Fil:Hjemmets_kolonihager_Ringveien.jpg]]etter initiativ av direktør Ole Sundbø i ukebladet «Hjemmet». Kolonihagene ble anlagt på et areal leid av gården [[Bjølsen (gård)|Østre Bjølsen]], som da var eid av statsminister Jens Bratlie. Hjemmets Kolonihager er således den eneste i Oslo som ikke er anlagt på kommunal grunn. Kolonihagen ble først anlagt med 150 parseller, hver på 170 m<sup>2</sup>, senere ble antallet parseller utvidet til 174. Fra starten tok ukebladet «Hjemmet» på seg alle utgifter vedrørende selve anlegget og ga også bidrag til drift. I 1920 gikk kolonihagen over i kommunal eie. På grunn av gateregulering i 1920-årene ble antallet parseller redusert, 2021 er antallet 109. Området begrenses av [[Sarpsborggata]], [[Stavangergata]], [[Kongsvingergata]] og [[Bjølsenparken]]. | + | '''Hjemmets kolonihager''', adresse Hjemmets kolonihager 23 «Huset», |
| + | |||
| + | grunnlagt 1912 [[Fil:Hjemmets kolonihager Ringveien.jpg|miniatyr|601x601px|''En av veiene i Hjemmets kolonihage fotografert i 2012. - Foto Helge Høifødt / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]''|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/side/Fil:Hjemmets_kolonihager_Ringveien.jpg]]etter initiativ av direktør Ole Sundbø i ukebladet «Hjemmet». Kolonihagene ble anlagt på et areal leid av gården [[Bjølsen (gård)|Østre Bjølsen]], som da var eid av statsminister Jens Bratlie. Hjemmets Kolonihager er således den eneste i Oslo som ikke er anlagt på kommunal grunn. Kolonihagen ble først anlagt med 150 parseller, hver på 170 m<sup>2</sup>, senere ble antallet parseller utvidet til 174. Fra starten tok ukebladet «Hjemmet» på seg alle utgifter vedrørende selve anlegget og ga også bidrag til drift. I 1920 gikk kolonihagen over i kommunal eie. På grunn av gateregulering i 1920-årene ble antallet parseller redusert, 2021 er antallet 109. Området begrenses av [[Sarpsborggata]], [[Stavangergata]], [[Kongsvingergata]] og [[Bjølsenparken]]. | ||
En av kolonihagehyttene her ble brukt til eksteriøropptakene til barne-TV-seien «Portveien 2», som NRK produserte og sendte 1985–87. Det ble i alt laget omkring 140 episoder. | En av kolonihagehyttene her ble brukt til eksteriøropptakene til barne-TV-seien «Portveien 2», som NRK produserte og sendte 1985–87. Det ble i alt laget omkring 140 episoder. | ||
| + | [[Kategori:Koloni- og parsellhager]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
Revisjonen fra 27. jun. 2021 kl. 15:32
Hjemmets kolonihager, adresse Hjemmets kolonihager 23 «Huset»,
grunnlagt 1912
etter initiativ av direktør Ole Sundbø i ukebladet «Hjemmet». Kolonihagene ble anlagt på et areal leid av gården Østre Bjølsen, som da var eid av statsminister Jens Bratlie. Hjemmets Kolonihager er således den eneste i Oslo som ikke er anlagt på kommunal grunn. Kolonihagen ble først anlagt med 150 parseller, hver på 170 m2, senere ble antallet parseller utvidet til 174. Fra starten tok ukebladet «Hjemmet» på seg alle utgifter vedrørende selve anlegget og ga også bidrag til drift. I 1920 gikk kolonihagen over i kommunal eie. På grunn av gateregulering i 1920-årene ble antallet parseller redusert, 2021 er antallet 109. Området begrenses av Sarpsborggata, Stavangergata, Kongsvingergata og Bjølsenparken.
En av kolonihagehyttene her ble brukt til eksteriøropptakene til barne-TV-seien «Portveien 2», som NRK produserte og sendte 1985–87. Det ble i alt laget omkring 140 episoder.