Forskjell mellom versjoner av «Schultz’ gate»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | '''1.''' Opprinnelig Bogstdveien 39, her lå til desember 1999 en treetasjes murvilla, reist for Peder Balke etter brannen 1879; hans tidligere hus, | + | '''1.''' Opprinnelig Bogstdveien 39, her lå til desember 1999 en treetasjes murvilla, reist for Peder Balke etter brannen 1879; hans tidligere hus, «Balkeslottet», lå ved hjørnet av Industrigata og hadde adresse Bogstadveien 27. 1900–73 var dette [[Hegdehaugens politistasjon]] (Etter at huset var revet, ble tomten en periode brukt som parkeringsplass, før det her ble bygd en boligblokk, – se nr. 5–7. |
'''4.''' I butikklokalet på hjørnet av [[Ole Vigs gate]] var det fra 1909 filial av Kristiania Kooperative Selskab, senere [[Oslo Samvirkelag|Oslo Samvirkelag avd. 6,]] nedlagt 1958. | '''4.''' I butikklokalet på hjørnet av [[Ole Vigs gate]] var det fra 1909 filial av Kristiania Kooperative Selskab, senere [[Oslo Samvirkelag|Oslo Samvirkelag avd. 6,]] nedlagt 1958. | ||
Revisjonen fra 11. sep. 2022 kl. 15:40
Schultz’ gate, Majorstuen, bydel Frogner, fra Bogstadveien til Suhms gate. Oppkalt 1879 etter res. kap. Niels Stockfleth Schultz (1780–1832), odelstingspresident 1818 og 1824, stortingspresident 1827. Mellom Schultz' gate og Industrigata går Ingelbrecht Knudssøns gate.
Bygninger m.m.:
1. Opprinnelig Bogstdveien 39, her lå til desember 1999 en treetasjes murvilla, reist for Peder Balke etter brannen 1879; hans tidligere hus, «Balkeslottet», lå ved hjørnet av Industrigata og hadde adresse Bogstadveien 27. 1900–73 var dette Hegdehaugens politistasjon (Etter at huset var revet, ble tomten en periode brukt som parkeringsplass, før det her ble bygd en boligblokk, – se nr. 5–7.
4. I butikklokalet på hjørnet av Ole Vigs gate var det fra 1909 filial av Kristiania Kooperative Selskab, senere Oslo Samvirkelag avd. 6, nedlagt 1958.
5–7. En syvetasjes blokk fra 2015, oppført der nr. 1 tidligere lå.
29 (tidl. adresse 7). Studenterhuset, oppført 1919, har boliger for rundt 70 studenter. Det var et av de første velferdstilbudene for studenter og ble opprettet på initiativ fra Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie. I 1920 bodde det 270 studenter her på flermannsrom. Bygget ble eid av Staten og først solgt til Studentsamskipnaden i Oslo i 2008. Se også artikkel om studentboliger.