Forskjell mellom versjoner av «Vestre Aker kirkegård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Vestre Aker kirkegård.jpg|miniatyr|Moltke Moes grav på Vestre Aker kirkegård. Foto 2023 Sylvi Baardseth Panjwani/Oslo | + | [[Fil:Vestre Aker kirkegård.jpg|miniatyr|Moltke Moes grav på Vestre Aker kirkegård. Foto 2023 Sylvi Baardseth Panjwani/Oslo byleksikon|600x600px]] |
'''Vestre Aker kirkegård,''' [[Ullevålsveien]] 117. Areal 30 daa. Innviet samtidig med [[Vestre Aker kirke]] 1855. Ca. 2 daa av [[Kalvehaugen]] under [[Ullevål gård|Store Ullevål]] ble innkjøpt av Aker kommune til kirketomt og kirkegård. Den eldste del av kirkegården ligger nærmest kirken. Den er utvidet flere ganger, bl.a. 1963 ved at eiendommen [[Blindernveien]] 5 ble tillagt kirkegårdsarealet, 1966 med ca. 4 daa og 1967 med ca. 9 daa. Driftsbygningen ble oppført 1963. | '''Vestre Aker kirkegård,''' [[Ullevålsveien]] 117. Areal 30 daa. Innviet samtidig med [[Vestre Aker kirke]] 1855. Ca. 2 daa av [[Kalvehaugen]] under [[Ullevål gård|Store Ullevål]] ble innkjøpt av Aker kommune til kirketomt og kirkegård. Den eldste del av kirkegården ligger nærmest kirken. Den er utvidet flere ganger, bl.a. 1963 ved at eiendommen [[Blindernveien]] 5 ble tillagt kirkegårdsarealet, 1966 med ca. 4 daa og 1967 med ca. 9 daa. Driftsbygningen ble oppført 1963. | ||
Nåværende revisjon fra 26. aug. 2024 kl. 12:12
Vestre Aker kirkegård, Ullevålsveien 117. Areal 30 daa. Innviet samtidig med Vestre Aker kirke 1855. Ca. 2 daa av Kalvehaugen under Store Ullevål ble innkjøpt av Aker kommune til kirketomt og kirkegård. Den eldste del av kirkegården ligger nærmest kirken. Den er utvidet flere ganger, bl.a. 1963 ved at eiendommen Blindernveien 5 ble tillagt kirkegårdsarealet, 1966 med ca. 4 daa og 1967 med ca. 9 daa. Driftsbygningen ble oppført 1963.
Av kjente personer som er gravlagt her kan nevnes kunstmaleren Halfdan Egedius (1877–99), biskopene Jørgen Moe (1813–82), J. Chr. Heuch (1838–1904) og Bernt A. Støylen (1858–1937), riksadvokat Bernhard Getz (1850–1901), professorene Absalon Taranger (1858–1930) og Moltke Moe (1859–1913), avholdsmannen Arne Halgjem (1877–1927) og motstandsmannen, lektor Einar Høigaard (1907–43).