Forskjell mellom versjoner av «Krohgstøttens sykehuskirke»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Fil:Krohgstøtten sykehuskirke mot alteret.jpg|miniatyr|458x458pk|Krohgstøttens sykehuskirke sett mot alteret. Prekestol til høyre og døpefont til venstre. Det ser ut til at døpefatet her er plassert opp-ned på et døpefont-klede. Foto ant. 1956 Teigen / Riksantikvaren]] | [[Fil:Krohgstøtten sykehuskirke mot alteret.jpg|miniatyr|458x458pk|Krohgstøttens sykehuskirke sett mot alteret. Prekestol til høyre og døpefont til venstre. Det ser ut til at døpefatet her er plassert opp-ned på et døpefont-klede. Foto ant. 1956 Teigen / Riksantikvaren]] | ||
[[Fil:Krohgstøtten sykehuskirke mot orgel.jpg|miniatyr|457x457pk|Krohgstøttens sykehuskirke sett fra alteret og mot bakveggen. Til venstre en nisje med orgel. Foto ant. 1956 Teigen / Riksantikvaren]] | [[Fil:Krohgstøtten sykehuskirke mot orgel.jpg|miniatyr|457x457pk|Krohgstøttens sykehuskirke sett fra alteret og mot bakveggen. Til venstre en nisje med orgel. Foto ant. 1956 Teigen / Riksantikvaren]] | ||
| − | I første etasje «alminnelig Fattig Contoir», og på den ene delen var en boligdel. Sykehuset (kalt Byens Sygehus) hadde felles prest med Byens arbeidsanstalt = [[Prinds Christian Augusts Minde]] inntil sykehuspreststillingen i 1933 ble endret til å være en bistilling for prestestillingen i Jakob kirke. | + | I første etasje «alminnelig Fattig Contoir», og på den ene delen var en boligdel. Sykehuset (kalt Byens Sygehus) hadde felles prest med Byens arbeidsanstalt = [[Prinds Christian Augusts Minde]] inntil sykehuspreststillingen i 1933 ble endret til å være en bistilling for prestestillingen i [[Jakob kirke]]. |
[[Kategori:Tidligere kirker]] | [[Kategori:Tidligere kirker]] | ||
Revisjonen fra 19. mar. 2025 kl. 20:14
Krohgstøttens sykehuskirke, også kalt Krohgstøtten kapell (ark. Chr. H. Grosch), lå i 2. etasje i en egen sidebygning til Krohgstøttens sykehus. Sykehuset lå nærmest elven, deretter kapellet/kirken, og så fattighuset. Kirken, sto ferdig 1860 og var forholdsvis enkelt utstyrt i tidens nygotiske stil. Orgelet ble betjent av en belgtreder helt til et godt stykke ut på 1900-tallet, mulig det siste av byens orgler med denne gammeldagse metoden for å få luft til orgelpipene.
Noe lavloftet saltak siden rommet var i bygningens 2.etasje. Kirkerommet var i bruk til hele huset ble revet 1959 for å gi plass til legevaktens nybygg.
Ark. Grosch hadde opprinnelig mer omfattende planer fra 1854, men de ble redusert og forandret før bygget sto ferdig. På orginaltegningene kaller Grosch kirkesalen for "Bedehus".
I første etasje «alminnelig Fattig Contoir», og på den ene delen var en boligdel. Sykehuset (kalt Byens Sygehus) hadde felles prest med Byens arbeidsanstalt = Prinds Christian Augusts Minde inntil sykehuspreststillingen i 1933 ble endret til å være en bistilling for prestestillingen i Jakob kirke.