Akers mek. Verksted

Tidligere industribedrift stiftet i 1841 på to tomter som hadde tilhørt gården Øvre Foss på Akerselvas østside, dengang i Aker herred, derav navnet (se også Christiania Seildugsfabrik). En av stifterne var marineoffiseren Peter Severin Steenstrup (1807–63), som ble verkstedets daglige leder. Verkstedet begynte sin virksomhet i 1842, og produksjonen de første årene omfattet mindre maskiner, sprøyter, pumper m.m. Det var først etter kjøpet av Holmen ved Pipervika i 1854 at verkstedet kunne begynne med bygging og reparasjon av skip. Året etter leverte verkstedet byggenummer 1, D/S Færdesmanden, på ca. 90 brutto registertonn og beregnet for fart på Mjøsa. I 1912 begynte produksjonen av dieselmotorer på lisens fra det danske verftet Burmeister & Wain. En tørrdokk for skip opp til 18 000 dødvekttonn stod klar i 1920, i 1937 fikk verkstedet sin flytedokk for skip opp til 30 000 dødvekttonn, og fra 1960-årene kunne utrustningskaien ta imot skrog på 100 000 dødvekttonn. Skipsreder Fred. Olsen fikk aksjekontroll over bedriften i 1917, en kontroll familien senere hadde til 1985.

Skipssabotasje under den annen verdenskrig. 23. november 1944 utførte Pellegruppa under ledelse av Ragnar Sollie en stor samlet sabotasjeaksjon mot tyske transportskip ved Akers mek. Verksted og Nylands Verksted, en rekke jernbaneknutepunkter og forsikringsselskapet Frams kontorer i Bygdøy allé. Ved Aker ble to tyske transportskip senket, to sterkt skadet og en av løftekranene ødelagt av en serie eksplosjoner. Sammen med et senket og et sterkt skadet skip på Nyland kom de tyske tapene opp i 23 000 tonn skipsrom senket og 28 500 tonn skadet. Den meget vellykkede skipssabotasjen og de andre aksjonene denne natten var den største samlede sabotasjeaksjonen i Oslo under krigen.

Akergruppen. I 1950-årene overtok Akers mek. Verksted en rekke andre bedrifter innen skipsbygging, bl.a. Nylands Verksted ved Bjørvika, Tangen Verft i Kragerø og Stord Verft. Firmanavnet Akers mek. Verksted gikk i 1960 over til å betegne holdingselskapet og det felles stabsorganet for alle bedriftene i den nye Akergruppen, mens verftet ved Pipervika fikk navnet Akers Verft. I 1967 ble verftene ved Pipervika og Bjørvika lagt under felles ledelse og kalt henholdsvis Nyland Vest og Nyland Øst. Etter nedleggelsen av Nyland Øst i 1971 ble Nyland Vest omdøpt til Nylands Verksted. De største bedriftene i Akergruppen i 1970-årene var: Nylands Verksted, Tangen Verft, Stord Verft, Bergens Mekaniske Verksteder (BMV), Trondhjems mekaniske Værksted (TMV) og Aker Verdal.

Nedbygging. Krisen innen skipsfart fra midt i 1970-årene rammet Akergruppen hardt, og produksjonen ble omstilt for leveranser til landbasert industri og offshore oljeaktivitet. Den første norske boreriggen (Ocean Viking) ble levert fra Akers Verft i 1967, og Akergruppen bygget senere egenproduserte såkalte H3–boreplattformer og betongplattformer (Condeep). Den siste nybygning i Oslo ble levert i 1978, og verftet hadde da ca. 2000 ansatte. Verftet, som i mer enn 100 år hadde vært et kjennemerke for Oslo havn, ble nedlagt i 1982. Det hadde gjennom årene bygd i alt ca. 550 skip.

Det gamle verkstedområdet er omgjort til Aker Brygge. Her ligger fortsatt hovedkontoret til Aker ASA (Fjordalleen 16).

Referanser i denne artikkelen

Aker Brygge, Christiania Seildugsfabrik, Nylands Verksted

Referanser til denne artikkelen

Akerselva, Christiania Seildugsfabrik, Nylands Verksted, Olsen & Co.