Christiania Tivoli

Christiania Tivoli, gjerne bare kalt Tivoli, var et forlystelsesområde som lå i Vika mellom Studenterlunden (Nationaltheatret) og Vestbanen; det ble avviklet og revet under byggingen av Oslo Rådhus i midten av 1930-årene. Tivoli hadde røtter i det gamle forlystelsesområdet Klingenberg som lå samme sted. Et svenskt teaterselskap under ledelse av Knut Tivander gjestet Klingenberg i 1877 med Jorden rundt i 80 dage etter Jules Verne, med enorm suksess. Dette førte til at Tivander overtok stedet. Han begynte å bygge ut området som et Tivoli etter mønster av det tilsvarende i København. Olefine Moe og Matilda Lundstrøm drev Tivoli Opera her 1884–86. Den danske direktøren Bernhard H. Jacobsen, som overtok i 1887 rev gamle bygninger og bygget nye. Det ble en oppsving i teater- og konservirksomheten med Tivoli Theater og Flora dansesalong. Den store Cirkusbygningen ble reist i 1895 for å romme konserter, varietéer og idrettsarrangementer; her ble film vist for først gang i Norden i 1896. Mot Stortingsgaten ble det bygget en stor portbygning med restaurant og teaterlokaler hvis vestfløy aldri ble ferdig.

Tivoli var et populært forlystelsessted i sentrum. Om vinteren var virksomhetene innendørs, men i midten av mai hvert år åpnet Tivolihaven med utendørs servering og friluftscene. Jacobsen trakk seg ut i 1898, men frem til området ble revet var det i stadig utvikling under forskjellige eiere. Blant teatrene som i tidens løp ble satt i gang på Tivoli kan nevnes Carl Johan-Teatret (1893–96), Sekondteatret (1899–1900), Bertha Ræstads teater (1912), Chat Noir (1912–19), Theatre Moderne (1914–27), Røde Lygte (1919–20), Det lille Teater (1925), Fønix (1926), To små kroner (1927–29), De sosiale teater (1930) og Det frie teater (1931). Området hadde etter hvert to kinoer, Cirkus Verdensteater i Cirkusbygningen og Raadhus-Biografen. Den populære restauranten Røde Mølle med jazzorkester ble drevet fra 1927 til 1937.