Hakkloa

Hakkloa, innsjø i Nordmarka, i Vestre Nordmarksvassdraget mellom Sandungen og Bjørnsjøen, 372 moh, 2,08 km² inkl. Hakklokalven som utgjør Hakkloas nordligste del. Foruten elven fra Sandungen merkes to bekker som løper ut i Hakklokalven, en fra Bjørnputten i nord og en fra Smalvannet i øst, henholdsvis vest og sørøst for Skinnskattberget (550 moh) som danner grensen mellom Oslo, Nittedal og Lunner. Vest for Hakkloa ligger Hakklokroktjernet med avløp sørover til Bjørnsjøen, og i sørvest, på østsiden av Smalstrømmen som fører fra Hakkloa sørover til Bjørnsjøen, ligger åsryggen Hakklomana, 454 moh.

Navnet Hakkloa er enten av norrønt Hadaklofa, Hadelendingskløfta, eller det kan være et finnenavn; Vestre Hakkloa er gammel finneplass. Ved Hakkloa ligger to plasser, Vestre og Østre Hakkloa.

Vestre Hakkloa, Løvenskioldplass, 400 moh, gammel finneplass, senere forpaktningsbruk, nevnt i kirkebøkene første gang 1671. Den gamle ferdselsveien mellom Hadeland og Oslo gikk forbi. Bolig for vannverkets folk og forsamlingslokale for Nordmarkingene, skolestue til 1966.

Høsten 2009 fikk Jo Arne Ødegård i Høyesterett medhold i at han kunne overta plassen fra godseier Carl Otto Løvenskiold. Plassen ble ekspropriert til fordel for Ødegård i 2005, men saken fortsatte å versere i rettsapparatet. I 2014 ble det imidlertid inngått forlik mellom Ødegård og Løvenskiold, noe som innebar at Ødegård mistet retten til å bo på plassen mot en økonomisk godtgjørelse fra Løvenskiold.

Østre Hakkloa, plass på østre bredd av Hakkloa, den yngste av Nordmarksplassene, ryddet 1919. Fraflyttet.