Christiania Theater

Christiania Theater, drevet 1837–99 på Bankplassen i en nyoppført bygning tegnet av stadskonduktør Christian H. Grosch i samarbeid med den danske teatermaleren Troels Lund. Bygningen hadde ca. 800 tilskuerplasser (i 1863 utvidet til ca. 900) og et orkester med 30 musikere. Til åpningsforestillingen ble det utlyst en konkurranse om beste skuespill, som ble vunnet av Andreas Munch med «Kong Sverres Ungdom». Henrik Wergeland deltok med syngespillet «Campbellerne», og da dette stykket ble oppført for annen gang, fikk man det første store «teaterslaget» i teaterets historie (se Campbellerslaget). Konflikten mellom norsk selvstendighetstrang og dansk kulturinnflytelse lå bak, og kom også senere til å prege teaterets historie. Et nytt teaterslag 1856, ledet av Bjørnstjerne Bjørnson, hadde sin bakgrunn i spørsmålet om ansettelse av danske skuespillere og bruken av dansk som scenespråk. Bjørnson ble senere selv leder for teateret, i perioden 1865–67, mens Henrik Ibsen var artistisk direktør 1857–64.

Fra 1873 var svensken Ludvig Josephson leder; hans ansettelse var omstridt og førte til en rekke pipekonserter. Men Josephson viste seg som en dyktig teatermann, og stod bl.a. for uroppførelsen av «Peer Gynt» 1876. I hans tid ble det også spilt flere store operaoppsetninger, men da operapersonalet fikk skylden for en mindre brann ved teateret 1877 og ble oppsagt, sluttet også Josephson.

Josephsons tid ble starten på en gullalder som fortsatte med Hans Schrøder som teatersjef. En stab av dyktige norske skuespillere spilte ny norsk dramatikk av bl.a. Ibsen og Bjørnson (selv om teateret avslo å spille Ibsens «Gengangere»), og Christiania Theater hadde i perioden 1884–93 landets første profesjonelle instruktør i Bjørn Bjørnson.

Teaterbygningen på Bankplassen ble etter hvert for liten og umoderne, og da Nationaltheatret stod ferdig 1899, ble bygningen revet for å gi plass til Norges Bank.