Wilh. Wilhelmsen

Wilh. Wilhelmsen, rederi grunnlagt i Tønsberg av Morten Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910) i 1861. Firmaet var opprinnelig et meglerfirma, men i 1865 fikk Wilhelmsen eierandeler i et seilskip, og etter hvert utviklet firmaet seg til Tønsbergs største rederi. I 1890 kom sønnen Halfdan Wilhelmsen (1864–1923) inn som partner i firmaet, og deretter gikk rederiet over fra seil til damp. Samtidig satset rederiet på linjefart over store deler av verden, en virksomhet som ble etter hvert ble til Wilhelmsen Lines. I 1913 begynte rederiet også med tankfart, og i 1921 hadde det 10 tankskip i fart, noe som var ca. 40 prosent av landets daværende tankflåte. Den første verdenskrig medførte et tap på 12 skip på til sammen 100 000 dwt. Etter Halfdan Wilhelmsens død, overtok broren kaptein Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955) ledelsen av rederiet. I 1927 kom advokat Kaare Schøning (1884–1960), som siden 1916 hadde vært rederiets prokurist, inn som partner. Under depresjonen 1930/31 hadde rederiet 21 skip i opplag. I henholdsvis 1933 og 1938 kom Niels Werring (1897–1990) og Tom Wilhelmsen (1911–78) inn som medinnehavere i rederiet. Ved utbruddet av den annen verdenskrig hadde rederiet 54 skip på til sammen 503 335 dwt, ca. 7 prosent av landets handelsflåte. Under krigen mistet rederiet 29 skip, eller 54 prosent av tonnasjen. 52 offiserer og mannskaper mistet livet.

Hovedkontoret ble i 1916 flyttet fra Tønsberg til Oslo, og rederiet utviklet seg til å bli Norges største og et av verdens største på en enkelt manns hånd.