Oslo havn
Oslo havn. Oslo havn har røtter tilbake til middelalderbyen Oslo og bryggeanleggene på østsiden av Bjørvika. Havnen hadde stor aktivitet i den isfrie tiden av året, en rekke utstikkerbrygger stakk ut i vika og langs sjøkanten sto det en rekke sjøboder. Bjørvika er langgrunt og synkende havnivå medførte at frittstående brygger med sjøboder og fortøyningskister ble anlagt ute i vika, slik at større båter kunne legge til for lasting og lossing.
Etter bybrannen i august 1624 og etableringen av den nye byen Christiania på vestsiden av Bjørvika, dannet byens to første brygger utgangspunktet for havnens videre utvikling de neste firehundre år.
Oslo havnevesen er et av Norges eldste fortsatt eksisterende virksomheter, opprettet i 1735 som «havnekommisjon» for Christiania. I 2004 ble Oslo havnevesen omdannet til kommunalt foretak under navnet Oslo Havn KF, forkortet til HAV. Havnen er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn og defineres som stamnetthavn i Nasjonal transportplan. Siden 2004 er havnen inndelt i landdistriktene Byhavna og Sydhavna. Byhavna strekker seg innenfor en tenkt rett linje mellom Hjortnes/ Filipstad i vest til søndre Grønlia/Myggbukta i øst, mens Sydhavna er fellesbetegnelsen på de sammenhengende havneanleggene som strekker seg østover fra Kongshavn til og med Nedre Bekkelaget, og omfatter Kongshavn, Sjursøya, Knappeskjærutstikkeren, Søndre Bekkelagskai og Ormsund.
Mesteparten av den tunge havnetrafikken er lagt til Sydhavna, mens det fortsatt er noe havnevirksomhet i Byhavna, blant annet trafikk med utenlandsferger fra Hjortnes og Utstikker 2 og cruiseskip ved Søndre Akershuskai og Vippetangskai. Lokalpassasjertrafikken har bryggeplass ved Tingvallabryggen og Rådhusbryggene. Halve Norges befolkning ligger innen tre timers kjøring fra havnen.
Innseiling
Både menneskeskapte og naturgitte forhold begrenser størrelsen på skip som kan anløpe Oslo havn. I Drøbaksundet deler fjorden seg ved Søndre Kaholmen, men bare det østre løpet er farbar for skipsfarten. En naturlig undervannsterskel hindrer passering av skip som stikker dypere enn 12 meter (40 fot). Oslo havn ligger godt beskyttet mot vær og vind, det er liten tidevannsforskjell, lite strøm og et mildere klima har ført til lite is vinterstid. Innseilingen til havnebassenget er delt i tre løp; vestre løp mellom Dyna fyr og Koppernaglen, midtre løp eller Skipsløpet mellom Heggholmen og Lindøya og østre løp mellom Langøyene og Rambergøya.
Et døgnbemannet overvåknings- og trafikksystem for skipstrafikken i Oslofjorden ble etablert i 1999. Sjøtrafikksentralen Horten VTS (vessel trafic service) har ansvaret for trafikkstyring av seilingsleden fra Færder til Steilene ved Nesodden, mens Oslo trafikksentral har ansvaret for farvannet innenfor. Trafikksentralene skaffer seg oversikt over skipstrafikken blant annet ved bruk av radarer, videokameraer, værmeldinger, VHS og fartøyenes eget identifikasjonssystem (AIS). Det er lostvang i Oslofjorden og losen entrer skipet ved Færder fyr til alle døgnets tider.
Historikk
På 1600-tallet lå strandlinjen langt inn i vår tids Oslo og Dronningens gate (Strand gaden) fulgte sjøkanten. De to første bryggene strakte seg om lag 250 meter ut i Bjørvika og ble anlagt som forlengelser av to gateløp. Søndre Brygge ble anlagt fra Raadhusstredet (Rådhusgata) og Nordre Brygge fra Vaterstredet (Tollbugata), og på hver side av bryggene ble det etter hvert anlagt mindre tverrbrygger med sjøhus. Ved strandlinjen i sør lå Slottsbryggen, en liten trebrygge som tilhørte Akershus slott og festning. Innerst i viken, på Vaterland, gikk sjøen ved høyvann helt opp til dagens Schweigaards gate mens vår tids Jernbanetorget var sjøbunn.
Fra slutten av 1650-årene startet utfyllingen av sjøgrunnen mellom Nordre og Søndre brygger, og mot slutten av århundret ble det anlagt en tverrforbindelse mellom bryggene med en vindebro omtrent på midten. Et lite basseng ble dannet på innsiden, blant annet med plass til byens første fiskebrygge. En tollbod ble satt opp Nordre Brygges forlengelse i 1680-årene, og rett før 1700 ble et frittstående skipsreparasjonsanlegg anlagt på sørsiden av bryggen. En høy mastekran, som var godt synlig fra store deler av byen, ga opphavet til navnet Kranen (Kranbryggen).
Les om Fjordbyen.
Oversikt over kaiene i 2010, før gjennomføringen av fjordbyprosjektet
| Nr. | Kai | Dybde ved kai i meter | Kailengde i meter | Bruk |
| DISTRIKT VEST | ||||
| 1 | Hjortneskai, vestre | 6,5 | 173 | Utenriks fergetrafikk, ro/ro |
| 2 | Brannskjærutstikkeren | 6,0–8,5 | 150 | Depot |
| 3 | Filipstadkaia | 6,5–9,0 | 655 | Stykkgods, ro/ro, containere, lo/lo |
| 4 | Tjuvholmen | 7,0–8,0 | 630 | Stykkgods, kystfart, ro/ro |
| DISTRIKT SENTRUM | ||||
| 5 | Aker Brygge | 5,0–7,0 | 190 | Fritidsbåter |
| 6 | Tingvallakaia | 5,0 | 120 | Lokaltrafikk |
| 7 | Rådhusbrygge 4 | 3,5–5,0 | 245 | Kystfart, fiskebåter, charterbåter |
| 8 | Rådhusbrygge 3 | 3,5–5,0 | 340 | Kystfart, charterbåter, sightseeing |
| 9 | Honnørbrygga | 1,6–2.4 | 105 | Representasjon, mottakelser |
| 10 | Rådhusbrygge 2 | 2,5–5,0 | 345 | Kystfart, charterbåter |
| 11 | Rådhusbrygge 1 | 3,5–5,0 | 245 | Kystfart, charterbåter |
| 12 | Akershuskai, nordre | 3,0–7,0 | 200 | Kystfart, charterbåter, veteranbåter |
| 13 | Akershusutstikkeren | 4,0 | 220 | Kystfart, charterbåter, skoleskip |
| 14 | Akershuskai, søndre | 10,5 | 302 | Kystfart, marinefartøyer, cruiseskip |
| 15 | Vippetangkaia | 7,0–11,0 | 278 | Marinefartøyer, cruiseskip |
| 16 | Utstikker III | 6,0–9,0 | 192 | Kornsilo, lokaltrafikk |
| 17 | Utstikker II | 8,0 | 368 | Utenriks fergetrafikk, ro/ro |
| 18 | Revierkaia | 11,0 | 360 | Stykkgods, cruiseskip |
| 19 | Langkaia | 6,0–7,0 | 230 | Stykkgods, charterbåter |
| 20 | Palékaia | 3,5–6,0 | 226 | Kystfart |
| 21 | Krankaia | 5,5 | 150 | Stykkgods |
| 22 | Bjørvikutstikkeren | 6,0 | 165 | Lektere |
| 23 | Akerselvkai, vestre | 3,0 | 320 | Havneveg |
| DISTRIKT ØST | ||||
| 24 | Akerselvkai, østre | 3,0 | 300 | Småbåter |
| 25 | Paulsenkaia | 3,0–5,0 | 250 | Lokaltrafikk, taubåter, brannstasjon |
| 26 | Bispekaia | 4,0–4,5 | 240 | Lokaltrafikk |
| 27 | Sørengkaia | 5,0 | 270 | Ro/ro, containere |
| 28 | Sørengutstikkeren | 6,0–9,0 | 880 | Ro/ro, containere |
| 29 | Loengkaia | 7,0 | 155 | Ro/ro, stykkgods |
| 30 | Grønlikaia | 6,0–8,0 | 500 | Stykkgods, jern |
| 31 | Kongshavn | – | – | Kongshavn Speditørterminal – (ikke kai) |
| 32 | Kongshavnkai, nordre | 6,0 | 140 | Sement, leca |
| 33 | Kongshavnkai, søndre | 5,0 | 160 | Bygningsmaterialer |
| 34 | Sjursøykai, nordre | 7,0–10,0 | 524 | Ro/ro, kunstgjødsel, korn, sement, salt |
| DISTRIKT SYD | ||||
| 35 | Sjursøykai, søndre | 7,0 | 500 | Olje, petroleumsprodukter |
| 36 | Tankskiputstikkeren | 15,0 | 336 | Olje, petroleumsprodukter |
| 37 | Sjursøykai, østre | 6,0 | 205 | Olje, petroleumsprodukter |
| 38 | Bekkelagskai, nordre | 6,0 | 182 | Ro/ro, biler, melasse |
| 39 | Kneppeskjærutstikkeren | 6,5 | 238 | Biler, containere, ro/ro |
| 40 | Bekkelagskai, søndre | 7,5 | 317 | Stykkgods, containere |
| 41 | Ormsundkaia | 8,0 | 270 | Ro/ro, containere, lo/lo |