Reguleringsvesenet

Reguleringsvesenet var en egen etat, ledet av en reguleringssjef, fra 1896 til opprettelsen av Byplankontoret i 1952. Oppgavene ble frem til 1896 ivaretatt av Stadskonduktøren.

Oppgavene var å lage og behandle planer for de ulike bydeler med gater og plasser og å lage mer omfattende planer for byområder eller temaer som trafikk.

Opprettelse og organisering

Ved en endring i 1896 av bygningsloven for Kristiania av 1875 ble stadskonduktørstillingen delt, og det kom inn et krav i loven om egen reguleringssjef. Regjeringens begrunnelse var at stadskonduktøren var så overlesset med annet arbeid at det ikke var mulig å ivareta reguleringsvesenets krav. Reguleringssjefen var en kommunal stilling, og han ble ansatt i januar 1897 av magistraten og formannskapet med statlig godkjennelse av stiftamtmannen.

Reguleringsvesenet og Oppmålingsvesenet var slått sammen fra 1906 til 1926, da oppmåling og kart ble en avdeling under reguleringssjefen. Oppmålingsvesenet ble igjen selvstendig etat i 1942.

Etter sammenslutningen med Aker i 1948 hadde reguleringsvesenet fire avdelinger: generalplanavdelingen med seksjoner for prosjektering av trafikk og byggesoner og seksjon for bygeografiske undersøkelser; Detaljplanavdelingen med seksjoner for prosjektering og spesialoppdrag: Kommunikasjonsavdelingen med seksjoner for trafikkundersøkelser og for baner, trikker, gater og veier; Administrasjonsavdelingen.

Omfattende byplaner

I 1912 ble det vedtatt en byplan som hovedsakelig omfattet transport, men også flere hovedgater, terrengtilpasning i stedet for gater i rutenett som reguleringsprinsipp, nye plasser og idrettsplasser.

I 1929 publiserte Harald Hals boken «Fra Christiania til Stor-Oslo. Et forslag til en generalplan for Oslo», med omfattende kunnskapsgrunnlag for videre utbygging av byen, med soner for industri og bolig, hovedveinett og parkårer som skulle skape et grønt nett. Den ble ikke vedtatt i noe kommunalt organ, men referert for bystyret og var retningsgivende for reguleringssaker i flere tiår. En «generalreguleringsplan for Stor-Oslo» som var utarbeidet sammen med Aker og Bærum ble publisert i 1934 og fikk bystyrets tilslutning i 1935.

Generalplan av 1950 ble behandlet av bystyret i 1952. Den ble laget sammen med utbyggingsprogrammet som mest handlet om boligreisning. Planen trakk opp en byggegrense mot Marka, kjent som Markagrensen, og hadde stor oppmerksomhet på parker og turveier.

Aker

Reguleringssakene hørte under overingeniøren i Aker herred til herredsstyret i 1919 vedtok å skille ut reguleringsvesenet som en egen teknisk avdeling ledet av en reguleringssjef. Den første som hadde stillingen var arkitekt August Nielsen, som forlot stillingen i 1947.

Reguleringssjefen og reguleringskommisjonen for Kristiania behandlet fra byutvidelsen i 1878 til 1899 saker om byggebeltet i Aker, det vil si arealet som lå mindre enn 1400 meter fra bygrensen. I byggebeltet gjaldt bygningsloven for Kristiania av 1875.

Med bygningsloven for Kristiania av 1899 gjaldt fortsatt byens bygningslov, men Aker overtok forvaltningen av byggebeltet og hadde for dette egen reguleringsadministrasjon. Med bygningsloven for landets byer av 1924, i kraft 1929, falt byggebeltet bort.

Reguleringssjefer og personale

Ingeniør Ernst Bjerknes var konstituert fra 1903 til 1906 mens det ble vurdert å slå sammen reguleringsvesenet og oppmålingskontoret. I 1947 arbeidet 13 personer i reguleringsvesenet.

Reguleringssjefer

1897–1903	Theodor Gallus	Oppmålingssjef 1887–97, offiser, ingeniørstudier
1903–1906	Ernst Bjerknes	Konstituert, ingeniør
1906–1922	Hjalmar Torp	Oppmålingssjef siden 1897, ingeniør
1923–1926	Nils Jacobsen	Ingeniør
1926–1945	Harald Hals	Arkitekt, ikke 1941–45
1947–1952	Erik Rolfsen	Arkitekt, byplansjef 1952–1973