Bislett stadion

Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / Creative Commons

Bislett stadion, Bislettgata 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, Sofies gate og Louises gate og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter Martinus Lørdahls plass og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet Grete Waitz' plass.

Området ble kjøpt av kommunen 1898 og overlatt idrettsforeningene 1907. Allerede 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Stadionet ble opparbeidet til ferdig stand fra 1916. Klubbhus og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre sto ferdig i 1922. Tribuneanlegg i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) sørget for en tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Gamle Bislett stadion ble stort sett benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 også skøyter om vinteren.

Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop.

Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under vinter-OL 1952, for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene BUL, Tjalve og Vidar utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for Oslo Maraton, som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. Holmenkollstafetten har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både Vålerengen, Skeid, Frigg og Lyn. Finalekampene i Norway Cup foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.

Utenfor maratonporten ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Statuene ble 2005 flyttet til Martinus Lørdahls plass. Utenfor maratonporten ble det satt opp en statue av Knut Johannesen (2013) utført av Nina Nesje. Denne plassen fikk i 2016 navnet Grete Waitz' plass, og statuen av henne er vedtatt flyttet hit.

Krigsårene

Etter at NS-regimet hadde oppløst Landsforbundet for idrett og Arbeidernes Idrettsforbund i november 1940, ble idrettsfronten innført, i praksis en idrettsstreik, noe som innebar at all vanlig, organisert idrett og alle idrettskonkurranser, bortsett fra konkurranser i NS-regi, opphørte. På Bislett ble det i tiden som fulgte arrangert en rekke friidrettsstevner, fotballkamper, skøyteløp og stafettløp, som Rikshirdens idrettsleiker, Hirdmesterskapet i verneidrett, Oslo Turns høstleiker, NSUFs sommerleiker, A.T.-mønstringer og såkalte cupfinaler i fotball. Hirdstafetten, som var en slags erstatning for Holmenkollstafetten, gikk i byens gater og hadde start og innkomst på Bislett. Den ble arrangert 1941, 1942, 1943 og 1944. I 1942 hadde kvinnelige turnere en oppvisning inne på stadion i pausen, de dannet blant annet en NS-formasjon, og i Filmavisen dette året, der det ble hevdet at det var 800 deltagere og 6000 tilskuere, ble det konkludert med at «dette var et av de største og mest vellykkede idrettsarrangementer som er gjennomført i Norge». Ingen gode nordmenn deltok eller var med som publikum ved slike arrangementer. Bilder fra stevnene viser tomme tribuner, bortsett fra hovedtribunen, der tyskere og NS-folk satt og så på hirdfolkene og de tyske idrettsfolkene som konkurrerte.

Skøytebanen Bislett

Siste skøyteis på Bislett ble lagt sesongen 1987/88. Før dette var Bislett en av skøytesportens hovedarenaer, der mesterskapene trakk fulle hus. Banen ble også brukt til de velkjente nyttårsløpene, samt landskamper og andre stevner. Spesielt minneverdig var OL 1952, da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter 1965, og de fire «S’ene» tok firedobbelt under EM 1976 og tredobbelt i VM 1981. I tillegg til mesterskapene huskes kanskje best landskampen mot Sovjetunionen 1963, da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 m (Knut Johannesen best med 7.37,8). I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter her, andre minnerike rekorder var Fred A. Maiers på 10 000 m under EM 1968 (15.20,3) og Eric Heidens sammenlagtrekord i VM 1979. I mellomkrigstiden var Bislett hovedarena for arbeideridrettens skøyteløpere og arrangerte bl.a. AIF-VM 1935, samtidig som det ordinære VM gikk på Frogner.

Internasjonale skøytemestre kåret på Bislett Europamesterskap 1951 Hjalmar Andersen 1957 Oleg Gontsjarenko, Sovjet 1960 Knut Johannesen 1962 Robert Merkulov, Sovjet 1964 Ants Antson, Sovjet 1968 Fred Anton Maier 1976 Kay Stenshjemmet 1978 Sergej Martsjuk, Sovjet 1982 Tomas Gustafson, Sverige 1986 Hein Vergeer, Nederland Verdensmesterskap 1925 Claes Thunberg, Finland 1947 Lassi Parkkinen, Finland 1949 Kornél Pajor, Ungarn 1956 Oleg Gontsjarenko, Sovjet 1959 Juhani Järvinen, Finland 1965 Per Ivar Moe 1967 Kees Verkerk, Nederland 1970 Ard Schenk, Nederland 1972 Ard Schenk, Nederland 1975 Harm Kuipers, Nederland 1979 Eric Heiden, USA 1981 Amund Sjøbrend 1983 Rolf Falk-Larssen Olympiske leker 1952 500 m Ken Henry, USA 1500 m Hjalmar Andersen 5000 m Hjalmar Andersen 10 000 m Hjalmar Andersen

Verdensrekorder på skøyter satt på Bislett

Dato	Distanse		Løper	Tid
26. jan. 1963	5000 m	Knut Johannesen		7.37,8
27. jan. 1963	Sammenlagt	Nils Aaness		180,560
28. feb. 1963	3000 m	Ivar Eriksen		4.33,0
11. feb. 1964	3000 m	Ants Antson, Sovjet		4.27,3
13. feb. 1965	5000	Jonny Nilsson, Sverige		7.33,2
25. feb. 1965	3000 m	Rudi Liebrechts, Nederland		4.26,8
6. feb. 1966	10 000 m	Fred Anton Maier		15.32,2
6. feb. 1966	Sammenlagt	Fred Anton Maier		178,253
15. jan. 1967	3000 m	Lidija Skoblikova, Sovjet		5.05,9
12. feb. 1967	Sammenlagt	Kees Verkerk, Nederland		178,058
28. jan. 1968	10 000 m	Fred Anton Maier		15.20,3
31. jan. 1971	Sammenlagt	Ard Schenk, Nederland		171,317
25. jan. 1976	10 000 m	Sten Stensen		14.50,31
11. feb. 1979	Sammenlagt	Eric Heiden, USA		162,973
31. jan. 1982	10 000 m	Tomas Gustafsson, Sverige		14.23,59

Friidrettsbanen Bislett.

Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 60 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2018, inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne inkluderer Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m) og Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000). Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.

Verdensrekorder i friidrett etter 1945 satt på Bislett (inkl. tangeringer)

Dato	Øvelse	Utøver	Resultat
28. juli 1949	Kule	Jim Fuchs, USA	17,79 m
14. sept. 1952	Sleggekast	Sverre Strandli	61,25 m
5. sept. 1953	Sleggekast	Sverre Strandli	62,36 m
17. sept. 1953	1000 m	Audun Boysen	2.20,4
15. juli 1955	3000 m hinder	Pentti Karvonen, Finland	8.45,4
3. juli 1955	800 m	Roger Moens, Belgia	1.45,7
9. aug. 1957	440 yards hekk	Josh Culbreath, USA	50,5
1. juli 1964	Spyd	Terje Pedersen	87,12 m
2. sept. 1964	Spyd	Terje Pedersen	91,72 m
14. juli 1965	10 000 m	Ron Clarke, Australia	27.39,4
30. juli 1974	1000 m	Rick Wohlhuter, USA	2.13,9
24. juni 1975	3000 m	Grete Andersen (Waitz)	8.46,6
25. juni 1975	3000 m hinder	Anders Gärderud, Sverige	8.10,4
21. juni 1976	3000 m	Grete Andersen (Waitz)	8.45,4
30. juni 1976	2000 m	John Walker, New Zealand	4.51,4
27. juni 1978	3000 m	Henry Rono, Kenya	7,32,1
5. juli 1979	800 m	Sebastian Coe, Storbritannia	1.42,33
17. juli 1979	1 engelsk mil	Sebastian Coe, Storbritannia	3.48,95
1. juli 1980	1000 m	Sebastian Coe, Storbritannia	2.13,40
1. juli 1980	1 engelsk mil	Steve Ovett, Storbritannia	3.48,8
15. juli 1980	1500 m	Steve Ovett, Storbritannia	3.32,09
11. juli 1981	1000 m	Sebastian Coe, Storbritannia	2.12,18
7. juli 1982	5000 m	David Moorcroft, Storbritannia	13.00,41
28. juni 1984	5000 m	Ingrid Kristiansen	14.58,89
27. juli 1985	10 000 m	Ingrid Kristiansen	30.59,42
27. juli 1985	5000 m	Saïd Aouita, Marokko	13.00,40
27. juli 1985	1 engelsk mil	Steve Cram, Storbritannia	3.46,32
5. juli 1986	10 000 m	Ingrid Kristiansen	30.13,74
10. juli 1993	10 000 m	Yobes Ondieki, Kenya	26.58,8
22. juli 1994	10 000 m	William Sigei, Kenya	26.52,23
4. juli 1997	10 000 m	Haile Gebreselassie, Etiopia	26.31,32
28, juli 2000	Spyd	Trine Hattestad	69,48 m
15. juni 2007	5000 m	Mereset Defar, Etiopia	14.16,63
6. juni 2008	5000 m	Tirunesh Dibaba, Etiopia	14.11,15*
*Gjeldende verdensrekord før sesongen 2019

Konserter m.m.

Bislett har ikke vært så veldig mye benyttet som konsertarena, spesielt fordi den ligger midt i et tett befolket boligområde. Men det foregikk her en legendarisk jazzkonsert 26. april 1950, da Benny Goodman, Zoot Sims, Toots Thielemans, Roy Eldridge med flere spilte. Leonard Cohen hadde konsert på Bislett 1. juli 2008. Siden 2014 har Findings-festivalen foregått på Bislett.

Nye Bislett.

Anlegget var frem til 2004 praktisk talt uendret siden OL 1952. Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra bl.a. naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge ny friidrettsbane med åtte løpebaner innen rammen av det eksisterende tribuneanlegg, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene ble avslått, ble Bislett revet 2004.

Et nytt stadion ble åpnet 2005 (ark. C.F. Møller Norge AS, etter arkitektkonkurranse). Det har nå åtte løpebaner og fotballbane med internasjonale mål. Anlegget er bygd i nyfunkis og er ikke ulikt det gamle anlegget. Det ble ferdigstilt med nye innendørs løpebaner 2009. I 2010 ble det også bygd tak over hovedtribunen. Nye Bislett stadion har 15 400 tilskuerplasser ved friidrettsstevner og fotballkamper. KAT