Gressholmen
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart.jpg)
Gressholmen, øy sør for Hovedøya, 0,135 km2. Øya har tilhørt staten siden reformasjonen. Den er nå knyttet sammen med Heggholmen og Rambergøya med smale eid av steinfyllinger. Gressholmen har båtforbindelse til Pipervika. Øya tilhører fra 2004 bydel Gamle Oslo. Gressholmen kro holder åpent i sommerhalvåret. Rikt fugle- og planteliv. Øya er fredet, se Gressholmen–Rambergøya naturreservat. Gressholmen var tidligere kjent for en bestand av forvillede kaniner; disse ble fjernet ved fredningen.
Fra 1864 var det skytebane her ute, med én 100 meters bane og én 300 meters bane. Standplass for den siste var på sørsiden av øya, og målskivene stod på Rambergøya på den andre siden av sundet. Dette var en av Forsvarets tre skytebaner før krigen.
På slutten av 1800-tallet opprettet Lilleborg Fabriker et såpekokeri på Gressholmen, bygd for produksjon som var sjenerende i tettbebyggelsen i byen. Nedlagt 1965.
Fra 1927 var det sjøflyhavn her, Norges første flyplass, og landets hovedflyplass til 1939. Det var Lufthansa som hadde konsesjon på all norsk luftfart og stod for flytrafikken her. Under krigen ble sjøflyhavnen brukt av tyskerne, nå som vedlikeholdsverksted for sjøfly. Sjøflyhavnen var i drift til 1952, da den ble flyttet til Fornebu. Anlegget er Norges eneste godt bevarte sjøflyhavn med bygninger, ramper og brygger. Også industrimiljøet er sjeldent i Oslo-sammenheng. Den gamle hangaren har vært brukt som båtlager.
Før krigen hadde det norske luftforsvaret et lufvernbatteri på høyden øst for flyplassanlegget. Batteriet, som hadde to kanoner, inngikk i det norske luftforsvaret av Oslo sammen med de andre batteriene rundt byen. Det var i bruk 9. april 1940, men ble raskt overtatt av tyskerne, som også brukte skytebanen til skytetrening i krigsårene. Fra 15. juli 1944 var hele øya beslaglagt. Etter frigjøringen installerte RAF-mannskaper seg her. To kanonfundamenter og en mulig skytestilling kan sees i terrenget ovenfor flyplassen.