Akershus slottskirke
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Akershus slottskirke, kirke på Akershus, ligger i slottets sørfløy under Christian 4s sal med inngang fra borggården, innredet på 1500-tallet. Før 1860 hørte Hovedtangen-området under Aker menighet. Men i 1860 ble det opprettet en egen menighet – Garnisonsmenigheten, og kirken ble kalt Garnisonskirken. Garnisonsmenigheten ble nedlagt i 1938. Nå brukes kirken av feltprestkorpset og er Forsvarets hovedkirke.
Det har trolig vært kapell eller kirke på Akershus festning helt fra begynnelsen av, men det er ikke kjent hvor i borgen kirken lå. Da Håkon 5 i 1310 flyttet inn på Akershus, lå slottskapellet antakelig i Vågehalsen. Sikkert er det imidlertid at det umiddelbart etter reformasjonen i 1536 ble utnevnt en egen slottsprest, og at det ble innredet et nytt lite kapell i den vestre delen av sørfløyen. Etter brannen i 1527 ble hele sørfløyen tatt i bruk som kirke, og rommet fikk den høyden det fremdeles har.
Christian 4 foretok en ominnredning av kirken; arbeidene varte fra 1624 til 1630-årene. Altertavlen ble renovert av Steffen Maler. Alteret og koret som lå mot vest, ble ved en ny, omfattende restaurering 1738–41, utført av generalbyggmester E. D. Häusser, flyttet mot østgavlen. Kirken fikk ny hovedinngang 1826, de gamle lukkede stolene ble 1843 erstattet med åpne benker (550 sitteplasser). Restaurert av Holger Sinding-Larsen 1911–16, ny restaurering til dagens utseende av Arnstein Arneberg 1953–57. Kirkens grå murpuss ble ved denne anledning fjernet, slik at veggenes murstein er kommet til syne. Den nederste delen av veggene er fra middelalderen med røde teglstein i stort format.
Kirkeskipets øverste del har eikestoler med kalveskinnstrekk og middelaldersk kongekrone i treverket. Det nederste partiet har faste benker. Vangene på disse er holdt i sort og grønt og har avvekslende Haakon 7s monogram og et symbol med kors og lilje. Stolene var en gave fra kong Haakon.
Altertavlen er fra ca. 1750 og er utført i barokkens store stil etter tegninger av E. D. Häusser. Midtfeltet er et usignert maleri, antakelig av Johan Georg Ziesenis; det forestiller begråtelsen, et populært motiv i pietismens tid. Bildet er flankert av to allegoriske figurer – Pietas (fromheten) til venstre og Fides (troen) til høyre. På soklene står Christian 6s valgspråk Deo et Populo (for Gud og for folket). Øverst på altertavlen er Christian 6s og Sophie Magdalenas kronede speilmonogram og det hebraiske Jahve-tegnet i en skykrans med engler. Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger.
Kirken hadde fra 1843 gallerier, disse ble fjernet ved restaureringen 1911–16, isteden ble det satt opp en barokkpreget kongestol på nordveggen. Et riksvåpen som tidligere hadde stått på prekestolen, ble plassert på kongestolen.
I 1843 fikk kirken et etterlengtet orgel. Dette ble plassert på det den gang nye vestgalleriet. Da galleriene ble fjernet, ble orgelet flyttet bak prekestolen, med orgelpipene på veggen på begge sider av denne. Orgelet hadde 10 stemmer og var bygd av Petter Albrechtsen. Det gamle orgelet ble erstattet av et nytt i 1967. Dette er satt opp i vest. Det er bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det bærer kong Olavs monogram.
Slottskirkens tre klokker henger i Blåtårnet. Den ene av dem er en klokke støpt av Hans Kemmer 1623. Den har kongens monogram og er den eneste bevarte gjenstanden fra kirken på Christian 4s tid. Den er imidlertid ikke i bruk lenger. De som brukes i dag, er to klokker fra kong Haakon 7s første regjeringsår, da kirken igjen var blitt en kongelig kirke.
Under Akershus slottskirke er det kongelige gravkapell innredet. Det ble ferdig i desember 1949, og her fikk dronning Maud og kronprinsesse Märtha sine sarkofager; senere er kongene Haakon 7 og Olav 5 også blitt gravlagt her. Smijernsporten som skiller kapellet og krypten, er utført etter tegning av Arnstein Arneberg.