Akershus slott og festning
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartFestningsanlegg på Akersneset mellom Pipervika og Bjørvika, består av tre deler: Den øvre og vestligste er hovedfestningen, Øvre festning eller Øvrevoll, med slottet; nedenfor og øst for denne ligger Ytre festning med Festningsplassen og diverse bygninger, og i nord ligger utenverkene med Kontraskjæret og senere oppførte bygninger.
Anlegget ble opprinnelig påbegynt av Håkon 5, formodentlig i tiden 1299–1304 og var 1308 en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Eriks angrep. I middelalderen var det et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. De enkelte funksjoner som fruerstue, borgestue, fadebur osv. lå ordnet omkring to gårder sør og nord for hovedtårnet Vågehals og det mindre tårnet Fuglesang. Nordvest for dette komplekset, forbundet med det ved en høy og bred mur, lå Knutstårnet. I sør lå den såkalte Jomfrugård med borgens porttårn Jomfrutårnet. Utgravninger i vest avdekket i 1960-årene den ringmuren som arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde funnet spor av allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I sør var det en forborg med vanntårn, staller og økonomibygninger. Oppføringen av anlegget, som må være planlagt i sin helhet under Håkon 5, ble antagelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson og avsluttet under Håkon 6, som til stadighet residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2 forhøyet sørfløyens salsbygning med en etasje og foretok andre tilbygninger og ominnredninger, da han som prinsregent i 1506–12 bodde på Akershus. 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men motstod allikevel Christian 2s beleiring 1531.
Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle 1536–51 foregikk store gjenoppbyggings-og forandringsarbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomhet, men svenskenes riktignok mislykte beleiring 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes. Noe ble straks gjort etter forslag av kgl. byggmester Hans van Paschen. I henhold til løfte på stendermøtet ved kongehyllingen 1591 planla deretter Hans van Steenwinckel å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigførings krav. I tiden 1593–1604 og 1616–46 ble det vesentlige av Øvre festning (Øvrevoll) bygd etter det meget anvendte italienske bastionssystem med steinkledde jordvoller; tilleggsarbeider ble utført 1655–56. Hånd i hånd med dette ble den gamle middelalderborg under Christian 4 omskapt til et renessanseslott. Mye ble revet ned og nytt bygd (bl.a. Blåtårnet og Romerikstårnet) eller gjenreist (bl.a. Skriverstuefløyen og Romeriksfløyen), så stedet kunne være tjenlig som residens. Omfattende indre utstyrsarbeider ble foretatt, særlig mens Hannibal Sehested bodde der som stattholder. Etter arvehyllingen 1661 (av den senere Christian 5) ble Akershus verken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. Fra 1650-årene til 1690-årene ble en ytre befestningslinje på østsiden og den gamle Hovedtangen (Nedrevoll) anlagt. 1704–21 hadde Norges midlertidige regjering, Slottsloven, sitt sete på Akershus, som 1716 motstod Karl 12s beleiring.
Under Christian 6 ble sørfløyen restaurert (arkitekt: konduktør Georg M. Døderlein), der ble den ominnredede kirke innviet 1742, og overhoffretten fikk lokale der. Ifølge kgl. res. 1815 og 1817 ble det bestemt at Nedre festning skulle sløyfes, og de fleste utenverker forsvant etter hvert. Men militæretaten nyttiggjorde seg flere bygninger som stod på området, og oppførte en rekke nye (Det gamle ridehus, Generalintendentaturens kontorbygning, Depotet, Forsvarsdepartementet, Kommandantboligen, Gymnastikksalen o.fl.). I tilknytning til Peter Blix’ og Gustav Storms utredninger av Akershus’ historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårs tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige perioder fortelle borgens historie. Det siste syn seiret, ikke minst takket være den unge Harry Fett. Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom arkitekt Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser 1905–25, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse. 1929 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å utarbeide planer for videre forandrings- og innredningsarbeider. Restaureringsarbeidet lå nede i krigsårene 1940–45, men etter at Akershus kom på norske hender 11. mai 1945, kunne arbeidet fortsettes etter Arnebergs planer.
Under den annen verdenskrig ble Akershus brukt av tyskerne som forlegningssted (brakkeleir på Festningsplassen), fengsel og rettersted. Mer enn førti norske motstandsmenn ble henrettet der det etter krigen ble reist et minnesmerke. Borgen ble også brukt som ramme omkring den kuriøse seremonien kalt «Statsakten på Akershus» 1. februar 1942, da Quisling fikk tittelen «ministerpresident». Selv mente nazistene at denne dagen ville vise seg å bli større enn 7. juni 1905, ja større enn 17. mai 1814! Quisling ble henrettet ved skyting på vestsiden av det gamle kruttmagasinet 24. oktober 1945, etter å ha blitt dømt til døden 10. september. Arkeologisk og materielt led borgen mindre overlast enn man kunne ha fryktet under krigen.
Etter krigen ble borgen innviet til festbruk i anledning kong Haakon 7s 75-årsdag i 1947. Restaureringsarbeider og nybyggingsarbeider ble fullført, både det kongelige gravkapell ved Jomfrutårnet og garderoben over Vågehalsens murer, slik at Akershus nå står som landets fremste representasjonslokale til bruk bare for regjeringen. Restaureringen ble avsluttet 1962. Nordhallen ble satt i stand 1976, og fikk navnet Olavshallen etter kong Olav 5. Dronning Maud og kong Haakon 7, og kronprinsesse Märtha og kong Olav 5 er bisatt i gravkapellet på Akershus. Videre er Sigurd Jorsalfares jordiske levninger samt kong Håkon 5s og dronning Eufemias hodeskaller innmurt i kjelleren. I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet. Tilsynet er underlagt Komiteen for Akershus Slott og Festningsområde hvor Kommandanten på Akershus og Riksantikvaren er permanente medlemmer.
Parkmessige omgivelser. Så lenge Akershus var en funksjonell festning var området uten trær. Militære hensyn krevde åpen sikt. På slutten av 1700-tallet iverksatte kommandantene treplanting langs vollene for å understreke festningsverkenes hovedlinjer. Presten. J. N. Wilse beskriver omkring 1780 en meget vakker, snorrett allé langs vestsiden av Festningsplassen. Rester av den står ennå. I den såkalte kanonparken ved alleens nordende reiste krigsskolens elever 1786 minnesmerket over generalkrigskommissær Peder Blankenborg Prydz, tegnet av arkitekt J. H. Rawert – byens eldste skulpturelt utformede monument (nå erstattet av en kopi). Festningsvollene med den vakre trebeplantningen var lenge et av byens mest populære promenadestrøk. I restaureringsarbeidene på festningsområdet i 1970- og 1980-årene ble det lagt vekt på et tiltalende parkmiljø. «Munkedammen» fra lensherrenes hage på slutten av 1500-tallet ble gjenskapt 1965. Forterrenget mot nord på Kontraskjæret ble gjenreist etter historisk forbilde og parkmessig behandlet. Under arbeidet var det nødvendig med en betydelig uttynning av festningens trebestand for tydeligere å få frem slottets profil i bybildet.
Forsvarets ledelsesbygg. Frem til årsskiftet 1970/71 holdt forsvarsledelsen til på Akershus festning, da ble den samlokalisert med Forsvarsdepartementet i et stort nybygg ved Gardeleiren på Huseby, på folkemunne kalt Pentagon. I 2002 ble det vedtatt å slå sammen Forsvarsdepartementet og Forsvarets ledelse og flytte tilbake igjen til Akershus, der et nytt bygg på over 17 000 m2 skulle bygges. Dette bygget stod ferdig oppført på den nedre delen av festningsområdet i 2006. Det å innpasse et moderne kontorbygg i et område som dette, der det ligger en rekke verneverdige historiske bygg, bl.a. Schirmer og von Hannos nyromanske verkstedbygning fra 1861 og Artillerimagasinet fra 1870, var en vanskelig oppgave, men ble fint løst av arkitektfirmaene Jarmund/Vigsnæs og ØKAW. Plassering og utforming foregikk i nært samarbeid med Riksantikvaren. Nybygget består av tre gamle og ett nytt bygg som er føyd sammen, slik at de samlet utgjør et bygningskompleks. Stilmessig er nybygget moderne og rent i formen, men materialmessig er det tilpasset de gamle byggene med sin fasadekledning i tegl; andre deler av bygget har store glassfasader. Vinduene i teglfasadene er høye og smale og ligger dypt, slik at de gir assosiasjoner til skyteskår, noe som gir denne delen av bygget et festningsaktig preg.
Bruk. I tillegg til regjeringens middager er festningen også ramme rundt kransnedleggelser ved krigsmonumentene, Nasjonalmonumentet på Festningsplassen og monumentet over de norske jødene som ble sendt til Tyskland og drept under den annen verdenskrig, Erindringens sted. Det står nedenfor Prins Carls bastion, på en plen ved Akershuskaiene, ved hjørnet av Kongens gate. Forsvarsmuseet, som også omfatter Norges Hjemmefrontmuseum, tilhører festningens mest besøkte attraksjoner. Men området brukes ikke bare til formål med offisiell, militær eller krigshistorisk tilknytning. Akershus slott og festning utgjør en unik ramme for kulturopplevelser som konserter, teaterforestillinger og utstillinger. Mange av arrangementene foregår utendørs ved den idylliske Karpedammen.
Referanser i denne artikkelen
Akershuskaiene, Festningsplassen, Forsvarsmuseet, Hovedtangen, Kontraskjæret, Norges Hjemmefrontmuseum