Brugata
Sentrum, bydel Sentrum og Grünerløkka, fra Storgata til Vaterlands bru. Gaten var en av hovedinnfartsårene til byen gjennom forstaden Vaterland, og het til 1827 Vaterlands Storgade; gaten omfattet den gang også den vestligste delen av nåværende Storgata. Da Nybrua ble bygd 1827, ble denne delen av gaten forlenget frem til broen, og begge gatene ble omdøpt. – Den eldste bebyggelsen i Brugata skriver seg fra midten av 1700-tallet, og omfatter flere bondehandelsgårder. Bønder som ønsket å kjøpe og selge varer, kunne ta inn her og handle med innehaverne; dermed var det ikke nødvendig å reise inn i byen. Bondehandelsgårdene hadde som oftest også brennevinsutskjenking. Flere av byens betydeligste handelshus på 1800-tallet hadde sin opprinnelse i bondehandel i Vaterland (Jørgen Young, Christian Schou, Paul Thrane, Jacob Nielsen m.fl.). I Brugata holdt også de fleste av byens garvere og fellberedere til.
Bygninger m.m.: 3a, 14. Bondehandelsgårder fra slutten av 1700-tallet, med store gårdsrom omgitt av bygninger i utmurt bindingsverk og svalganger i tre (ofte i flere etasjer). Nr. 3a er fredet. Her ligger Teddy’s Soft Bar med originalt snackbar-interiør fra 1950-årene. Nr. 14 ble delvis revet 1986, men gårdsrommet og en av bakbygningene er bevart. Med inngang fra Stenersgata ligger den populære puben Queen’s Pub, der det også er konserter.– 6. Bondehandelsgård bygget av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. Gården var fredet, men ble totalskadd i brann 1988. – 9. Toetasjes bygård fra 1700-tallet. Bevertningssted fra slutten av 1850-årene til ca. 1920, kalt «Rottefella» på folkemunne. – 12. «Stampen», treetasjes bygård fra 1883. Kristiania Folkebank drev låneforretning i gården, derav navnet. Auksjonslokale i annen etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdens-Theater til i første etasje. – 22. Her lå tidligere Brogården med bl.a. en populær restaurant, revet 1972. Bilde, se neste side.