Båthavner
Det er registrert bortimot 20 000 fritidsbåter som sogner til Oslofjorden. Oslo kommune har småbåthavner og opplagsplasser til ca. 3000 av dem. I 1950 ble administrasjonen av småbåthavnene ført over til kommunens bad-og friluftsutvalg, og hører i dag inn under Friluftsetaten. Frem til 1986 leide Kommunen ut brygger og opplagsplasser til de enkelte båtforeninger. Båteierne må være medlem i en båtforening eller henvende seg til en privat slipp for å få båtplass.
I 1986 ble det opprettet et eget Småbåtutvalg og et eget Småbåtfond for virksomheten. Sekretariatfunksjonen ivaretas av Friluftsetaten. Båtforeningene fikk tilbud om å kjøpe bryggeanleggene på kommunal grunn. Bare Frognerkilens Båtforening av 1860 opprettholdt et innskuddalternativ på bryggeanlegget. De øvrige båtforeninger kjøpte bryggeanleggene av kommunen. Småbåtfondet som ble opprettet, fikk sine inntekter fra salg av brygger og innskudd fra båtforeningene. De årlige inntekter til fondet kommer fra arealleie fra kommunale småbåthavner og opplagsplasser. Fondets oppgave er å bygge nye småbåthavner, opplagsplasser og eventuelle eiendomserverv, samt istandsetting av havner og opplagsplasser. Etter vedtak i Småbåtutvalget kan det også gis økonomisk støtte til båtforeninger som skal videreutvikle sine anlegg.
Historikk. I 1846 ble det i den vestre delen av Pipervika anlagt båthavn for småbåteierne. Før dette hadde en del båteiere satt opp båtstikk i Borkehullet og i Meyerpiren i Bjørvika. Som følge av byggingen av Pipervikens Langbrygge ble båthavna i Pipervika i 1876 flyttet til Filipstadbukta. I 1926 ble denne båthavnen flyttet til Frognerkilen. I Bjørvika ble det anlagt en båthavn i Revieret 1853, som 1868 ble flyttet til Søndre Revierhavn, 1902 til Fiskehavnen på Vippetangen og 1905 til nordsiden av Hovedøya (Revierhavnens Båtforening). Det fantes også båthavner i Akerselva (Akerselvens Båtforening), og mindre havner ved Lohavn, i Bispevika, ved Paulsenkaia, ved Slusa og på øyene. – Se også tabell.