Nasjonalgalleriet

Universitetsgata 13, tidligere den norske stats sentralmuseum for billedkunst, åpnet for publikum 1842, i egen bygning fra 1882 (arkitekter H. E. og Adolf Schirmer); hører fra 2003 til under Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet viser norsk og utenlandsk kunst frem til 1945. Spesielle attraksjoner: Nasjonalromantiske verker av A. Cappelen, J. C. Dahl, T. Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., og en stor Munch-samling med bl.a. Syk pike og Skrik. Museet har en fin samling av franske impresjonister og nyere utenlandsk kunst før 1945. Det har også en samling ikoner av Novgorod-skolen fra 1400- og 1500-tallet. Skulptursamlingen rommer gipsavstøpninger etter greske og romerske originaler og en liten samling gresk og romersk original skulptur. Spredt omkring i utstillingssalene finnes skulpturer av norske og utenlandske kunstnere. Kobberstikk- og håndtegningssamling. Samlingene omfatter ca. 4400 malerier av norske og utenlandske kunstnere, nærmere 1000 originalskulpturer og mer enn 40 000 blad grafikk og tegninger. I 1989 ble Nasjonalgalleriets bestand av nyere maleri og skulptur, dvs. kunst yngre enn 50 år, overført til Museet for samtidskunst, Oslo. Nasjonalgalleriet hadde landets beste spesialbibliotek for billedkunst, ca. 50 000 bind, videre en rekke tidsskrifter. Det utgav også en rekke publikasjoner både som bøker og på nett. Både biblioteket og utgivelsene er nå lagt til Nasjonalmuseet.

Historikk. Museet var opprinnelig en sammenslutning av 3 kunstinstitusjoner: Nationalmuseet (opprettet 1837), Skulpturmuseet (opprettet 1871) og Kobberstikk- og håndtegningsamlingen (opprettet 1877). Samlingene ble overdratt staten i 1903 under fellesnavnet Statens Kunstmuseum, 1920 endret til Nasjonalgalleriet. Det som nå er midtpartiet i Nasjonalgalleriets bygning på Tullinløkka, stod ferdig 1881, tegnet av arkitektene H. E. og Adolf Schirmer. Sørfløyen ble ferdig 1908, nordfløyen 1924, begge ved Adolf Schirmer (Houens diplom 1926).

Edvard Munch-salen ble åpnet 1937. 1924 testamenterte Christian Langaard en samling hollandsk og flamsk 1600-talls malerkunst, foruten enkelte spanske og italienske arbeider, til Nasjonalgalleriet. Kobberstikksamlingen ble opprettet etter initiativ av Lorentz Dietrichson. Grunnstammen er adjunkt Chr. Stangs testamentariske gave på 2000 blad. Opprinnelig ble hovedvekten lagt på utenlandsk grafikk, men norske tegninger kom tidlig med og senere også norsk grafikk.

Etter opprettelsen av Nasjonalmuseet er det foretatt en rekke interiørmessige og utstillingsmessige endringer. I direktør Sune Nordgrens tid ble den tidligere, kronologisk ordnede samlingen nymontert som såkalte basisutstillinger, tematisk ordnet,. Munch-salen og Langaard-salen ble endret og en stor del av den kjente, norske 1800-tallskunsten ble fjernet, noe som vakte sterke reaksjoner. Det gamle systemet er nå for en stor del gjenopprettet. Tredje etasje er imidlertid stengt og gipsavstøpningene av de klassiske skulpturene er fjernet.

Hovedproblemet for museet har lenge vært plassproblemer, og Nasjonalgalleriet forsøkte flere ganger å utvide bygningen ved å bygge få bygd nybygg på Tullinløkka, men ingen av de foreslåtte planene er blitt realisert. I 2005 kom midlertidig et lite nybygg langs Kristian IVs gate («Kunsthallen»), oppført i forbindelse med «Kyss frosken»-utstillingen. Nasjonalgalleriets samlinger er vedtatt flyttet til nybygg på Vestbanen, som også skal romme samlingene til Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet. 2010 vant tyske Kleihues + Schuwerk arkitektkonkurransen om dette nye Najonalmuseumsbygget.

Referanser i denne artikkelen

Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Referanser til denne artikkelen

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Universitetsgata