Strete
I middelalderbyene betegnelse på gater orientert tilnærmet parallelt med bryggene. I Oslo var det ikke slik, idet to av stretene var orientert på skrå i forhold til bryggene. Dette skyldes etter alt å dømme den naturlige topografien i byen. Naturbakken på stedet synes å ha dannet en høyderygg mot Alna, der Østre strete senere ble plassert. Fra skriftlige kilder kjenner vi navnene på flere av stretene, Vestre strete som fortsatte i Nordre strete og sammen synes å være kalt Langstrete, og Eyra strete som fortsatte eller var en del av Østre strete. I følge Magnus Lagabøtes bylov av 1276 skulle stretene være om lag 4 m brede. Nyere arkeologiske utgravninger kan for Vestre stretes vedkommende peke i retning av at denne i tidlig middelalder faktisk ikke var mer enn 2 m bred.