Studentboliger

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:07 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Den eldste studentboligen er Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13, grunnlagt 1876. I 1919 kom Studenterhuset i Schultz gate 7, og Blindern Studenthjem ble oppført 1923–25....")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Den eldste studentboligen er Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13, grunnlagt 1876. I 1919 kom Studenterhuset i Schultz gate 7, og Blindern Studenthjem ble oppført 1923–25. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) ble stiftet 1939, og etter 1945 fikk den disponere en del eldre bygninger i byen og brakkeleire etter tyskerne. Etter krigen og frem til 1950–55 bodde en del studenter i eldre hus i sentrum, bl.a. Drammensveien 60 (der Rikstrygdeverkets bygg senere ble reist), Hansteens gate 5, Bjørn Farmanns gt. 16 og Huk aveny 37 (for kvinnelige studenter). Blant studentforlegninger i gamle tyskerbrakker, som ble benyttet til å avhjelpe bolignøden, var Blindern studentforlegning (i bruk 1946–54, revet) og Sogn studentleir (i bruk 1946–55, revet). I Vesteråsveien 14 i Ullernåsen ble en tyskerbrakke hjem for studentfamilier 1946–52.

Det var først i 1952 med byggingen av Sogn studentby at utviklingen skjøt fart. I 1961 fikk studentboliger en egen post i statsbudsjettet, og Husbankens regler for lån ble endret slik at det ble gitt adgang til lån til studentboliger. Byggetrinn to av Sogn studentby stod ferdig i 1965. I 1970 stod Kringsjå studentby ferdig som den største av studentbyene. Siden har det vært en betydelig utbygging av studentboliger. I 2010 hadde Studentsamskipnaden over 6000 hybler og leiligheter til studenter. I tillegg driver samskipnaden 15 studentbarnehager. – Se tabell. Se også Kringsjå studentby.

Referanser i denne artikkelen

Kringsjå studentby, Sogn studentby