Vestre gravlund
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartSørkedalsveien 66, Norges største gravlund på 243 daa, innviet 1902. I 1897 ble en del av Volvat under Store Frøen (78 daa), Møllerløkken under Tuengen (74 daa) samt Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 daa) innkjøpt til kirkegård for Oslos vestkant. Området er senere blitt tillagt ytterligere arealer, bl.a. i 1907 en del av Nordre Skøyen. Senere er gravlunden utvidet, særlig i 1920- og 1930-årene; siste utvidelse 1980. Gravlunden ble opprinnelig opparbeidet etter stadsarkitektens planer. Urnelundsanlegget nærmest krematoriet ble planlagt 1913. Planene til det tilstøtende urnelundsanlegget ble utført 1930, mens anlegget for særlige parkgraver ble anlagt foran kapellet 1920. Frittliggende urnegraver med natursteiner innført 1939.
Vestre gravlund er et vakkert friområde med et rikt fugleliv og med ekorn og hare på området. Fra hovedinngangen går en stor allé av søyleeik ned til kapellet. Det ble oppført 1900 (ark. Chr. Dahl). Glassmaleriene i fondveggen ved Oddmund Kristiansen (1970). Et lite parti foran kapellet var forbeholdt byens beste borgere, og her ligger gravene med større avstand og friere i terrenget. Kontorbygningen oppført 1965, tilbygd driftsbygning 1971. I tilknytning til gravlunden ligger Vestre krematorium.
Av kjente personer som er gravlagt her, kan nevnes stortingspresident Carl Berner (1841–1918), politiker-ekteparet Rachel Grepp (1879–1961) og Olav Kyrre Grepp (1879–1922), politikeren Johan Castberg (1862–1926), forfatteren Gunnar Heiberg (1857–1929), politikeren Carl Jeppesen (1858–1930), komponisten Eyvind Alnæs (1872–1932), skuespilleren og motstandsmannen Martin Linge (1894–1941), forfatteren Nini Roll Anker (1873–1942), general Otto Ruge (1882–1961), utenriksministrene Halvard Lange (1902–70) og Knut Frydenlund (1927–87), statsråd og sentralbanksjef Erik Brofoss (1908–79), statsministrene Trygve Bratteli (1911–84) og Einar Gerhardsen (1897–1987) og skuespillerne Per Aabel (1902–99) og Leif Juster (1910–95). Også Frelsesarmeen har et eget felt på gravlunden.
Britiske krigsgraver. 102 gravlagte, anlagt av britiske myndigheter like etter den annen verdenskrig. Minnesmerket og gravstenene er utført i Storbritannia. I 1960 avduket kong Olav en figurstatue i bronse utført av Emil Lie.
Danske krigsgraver. 13 gravlagte, samlet fra hele landet. Anlagt 1962 av den norske stat. Minnesmerke utført av Gunnar Janson.
Jugoslaviske krigsgraver med minnesmerke utført av Nils Aas.
Nederlandske krigsgraver. 34 gravlagte, samlet fra hele landet samt Finland og Sverige. Minnesmerket og gravstenene er utført i Nederland, avduket 1957.
Norske krigsgraver. 33 gravlagte. Anlagt av den norske stat 1960. Minnesmerket er utført av Gunnar Janson.
Polske krigsgraver. 34 gravlagte, samlet fra Østlandet og Sørlandet. Anlagt av den norske stat 1956. Minnesmerket og stenutstyr er utført av Gunnar Janson.
Sovjetiske krigsgraver. 331 gravlagte. Anlagt av Oslo kommune 1947. Monument og stenutstyr er utført av Kolbjørn Juel Sørlie.
Svenske krigsgraver. 4 gravlagte. Anlagt av den norske stat 1962. Minnesmerket er utført av Gunnar Janson.
Ukjente krigsgraver. 2 gravlagte, overført fra Ogna på Jæren. Anlagt av den norske stat 1962. Minnesmerke av Gunnar Janson.