Vestre gravlund

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Feltet med nederlandske krigsgraver like innenfor den sydlige inngangen fra Sørkedalsveien til Vestre gravlund. 2020 Foto: Sylvi Baardseth Panjwani

Vestre gravlund, Sørkedalsveien 66, bydel Ullern, Norges største gravlund på 243 daa, innviet 1902. I 1897 ble en del av eiendommen «Volvat» under Store Frøen (78 daa), Møllerløkken under Tuengen (74 daa) samt Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 daa) innkjøpt til kirkegård for Oslos vestkant. Området er senere blitt tillagt ytterligere arealer, bl.a. i 1907 en del av Nordre Skøyen. Senere er gravlunden utvidet, særlig i 1920- og 1930-årene; siste utvidelse 1980. Gravlunden ble opprinnelig opparbeidet etter stadsarkitektens planer. Urnelundsanlegget nærmest krematoriet ble planlagt 1913. Planene til det tilstøtende urnelundsanlegget ble utført 1930, mens anlegget for særlige parkgraver ble anlagt foran kapellet 1920. Frittliggende urnegraver med natursteiner innført 1939.

Vestre gravlund er et vakkert område med et rikt fugleliv og med ekorn og hare på området. Fra hovedinngangen går en stor allé av søyleeik ned til Vestre gravlunds kapell. Det ble oppført 1900 (ark. Chr. Dahl). Glassmaleriene i fondveggen ved Oddmund Kristiansen (1970). Et lite parti foran kapellet var forbeholdt byens beste borgere, og her ligger gravene med større avstand og friere i terrenget. Kontorbygningen oppført 1965, tilbygd driftsbygning 1971. I tilknytning til gravlunden ligger Vestre krematorium med de gamle krematoriene som nå ikke lenger er i bruk som krematorier, men brukes som gravkapeller: Vestre gravlund Gamle kapell, Vestre gravlund Nye kapell, Vestre gravlund Krypten.

Av kjente personer som er gravlagt her, kan nevnes stortingspresident Carl Berner (1841–1918), politiker-ekteparet Rachel Grepp (1879–1961) og Olav Kyrre Grepp (1879–1922), politikeren Johan Castberg (1862–1926), forfatteren Gunnar Heiberg (1857–1929), politikeren Carl Jeppesen (1858–1930), komponisten Eyvind Alnæs (1872–1932), skuespilleren og motstandsmannen Martin Linge (1894–1941), forfatteren Nini Roll Anker (1873–1942), general Otto Ruge (1882–1961), utenriksministrene Halvard Lange (1902–70) og Knut Frydenlund (1927–87), statsråd og sentralbanksjef Erik Brofoss (1908–79), statsministrene Trygve Bratteli (1911–84) og Einar Gerhardsen (1897–1987) og skuespillerne Per Aabel (1902–99) og Leif Juster (1910–95). Frelsesarmeen har et eget felt på gravlunden.

Også under annen verdenskrig ble det foretatt en rekke begravelser her, flere med et propagandistisk tilsnitt, behørig referert i de sensurerte avisene, blant andre Christian Sindings 10. desember 1941, der det var kranser fra Hitler, Goebbels, Terboven og Quisling. Ved Karl A. Marthinsens begravelse var flere høytstående tyske og norske ledere til stede. På Vestre gravlund ble også engelske krigsflygere begravet. Høsten 1945 ble de engelske krigsgravene istandsatt av Hærens tekniske ingeniørstab.

Britiske krigsgraver. 102 gravlagte, anlagt av britiske myndigheter like etter den annen verdenskrig. Minnesmerket og gravstenene er utført i Storbritannia. I 1960 avduket kong Olav en figurstatue i bronse utført av Emil Lie.

Danske krigsgraver. 13 gravlagte, samlet fra hele landet. Anlagt 1962 av den norske stat. Minnesmerke utført av Gunnar Janson.

Jugoslaviske krigsgraver med minnesmerke utført av Nils Aas.

Nederlandske krigsgraver. 34 gravlagte, samlet fra hele landet samt Finland og Sverige. Minnesmerket og gravstenene er utført i Nederland, avduket 1957.

Norske krigsgraver. 33 gravlagte. Anlagt av den norske stat 1960. Minnesmerket er utført av Gunnar Janson.

Polske krigsgraver. 34 gravlagte, samlet fra Østlandet og Sørlandet. Anlagt av den norske stat 1956. Minnesmerket og stenutstyr er utført av Gunnar Janson.

Sovjetiske krigsgraver. 331 gravlagte. Anlagt av Oslo kommune 1947. Monument og stenutstyr er utført av Kolbjørn Juel Sørlie.

Svenske krigsgraver. 4 gravlagte. Anlagt av den norske stat 1962. Minnesmerket er utført av Gunnar Janson.

Ukjente krigsgraver. 2 gravlagte, overført fra Ogna på Jæren. Anlagt av den norske stat 1962. Minnesmerke av Gunnar Janson.

Barneminnelunden som ble åpnet i 2016 på ca. ett dekar er inspirert av Astrid Lindgrens beskrivelse av kirsebærdalen i boken Brødrene Løvehjerte. Skulpturen «Midt i naturen» av Solveyg W. Schafferer-Sigerus viser to små barn som sitter på en stubbe og holder rundt hverandre. Landskapsarkitekter: Grindaker AS.