Forskjell mellom versjoner av «Bergfjerdingen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien; den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, en etasjes trehus....") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien; den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, | + | '''Bergfjerdingen''', Småhusområdet øst for [[Akersveien]] ved [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]; den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. – I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien 1833 døde hver sjette innbygger. |
| − | Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved Telthusbakken ble da kalt Øvre Bergfjerdingen. | + | Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved [[Telthusbakken]] ble da kalt Øvre Bergfjerdingen. |
| − | I krysset Akersveien/Damstredet lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt | + | I krysset [[Akersveien]]/[[Damstredet]] lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år. |
| − | + | [[Kategori:Strøk]] | |
| − | + | [[Kategori:Byhistorie]] | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Arkitektur og bygningshistorie]] |
Revisjonen fra 15. jun. 2018 kl. 14:47
Bergfjerdingen, Småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien; den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. – I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien 1833 døde hver sjette innbygger.
Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved Telthusbakken ble da kalt Øvre Bergfjerdingen.
I krysset Akersveien/Damstredet lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år.