Bergfjerdingen

Revisjon per 13. mar. 2020 kl. 07:58 av Astrid (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Bergfjerdingen sett fra Fredensborgveien i 2008. - Foto Mahlum / Creative Commons

Bergfjerdingen, småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien.

Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling i 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien i 1833 døde hver sjette innbygger.

Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved Telthusbakken ble da kalt Øvre Bergfjerdingen.

I krysset Akersveien/Damstredet lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år.