Forskjell mellom versjoner av «Blytts gate»

(Created page with "Sofienberg, bydel Grünerløkka, fra Trondheimsveien til Sars’ gate. Oppkalt 1897 etter botanikeren professor Mathias Numsen Blytt (1789–1862), som utgav Norges Flora (fø...")
 
Linje 1: Linje 1:
Sofienberg, bydel Grünerløkka, fra Trondheimsveien til Sars’ gate. Oppkalt 1897 etter botanikeren professor Mathias Numsen Blytt (1789–1862), som utgav Norges Flora (første bind kom 1861).
+
'''Blytts gate''', [[Sofienberg (strøk)|Sofienberg]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka,]] fra [[Trondheimsveien]] til [[Sars’ gate]]. Oppkalt 1897 etter botanikeren professor Mathias Numsen Blytt (1789–1862), som utgav Norges Flora (første bind kom 1861).
  
På hver side av gaten ligger de to vestre portstuene til Tøyen hovedgård, oppført i 1820-årene; to små empire-bygninger av pusset tegl og halvvalmete tak. Restaurert omkring 1920 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den ene portstuen er nettstasjon for Hafslund, den andre ikke i bruk.
+
På hver side av gaten ligger de to vestre portstuene til [[Tøyen gård|Tøyen hovedgård]], oppført i 1820-årene; to små empire-bygninger av pusset tegl og halvvalmete tak. Restaurert omkring 1920 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den ene portstuen er nettstasjon for Hafslund, den andre ikke i bruk.
 +
[[Kategori:Gater]]
 +
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

Revisjonen fra 22. jun. 2018 kl. 13:51

Blytts gate, Sofienberg, bydel Grünerløkka, fra Trondheimsveien til Sars’ gate. Oppkalt 1897 etter botanikeren professor Mathias Numsen Blytt (1789–1862), som utgav Norges Flora (første bind kom 1861).

På hver side av gaten ligger de to vestre portstuene til Tøyen hovedgård, oppført i 1820-årene; to små empire-bygninger av pusset tegl og halvvalmete tak. Restaurert omkring 1920 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den ene portstuen er nettstasjon for Hafslund, den andre ikke i bruk.