Forskjell mellom versjoner av «By- og bygdelag»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Både antallet lag og aktiviteten i de enkelt lag har gått sterkt tilbake i senere år, og medlemstallet har sunket fra over 7000 i 1990-årene til 4300 i 2015. | Både antallet lag og aktiviteten i de enkelt lag har gått sterkt tilbake i senere år, og medlemstallet har sunket fra over 7000 i 1990-årene til 4300 i 2015. | ||
| − | Samorganisasjonen Oslo Fylkeslag, fra 1968 kalt Bygdelagsamskipnaden, stammer fra 1923 og har | + | Samorganisasjonen Oslo Fylkeslag, fra 1968 kalt Bygdelagsamskipnaden, stammer fra 1923 og har 18 tilknyttede lag (2018). Den driver også konferansesenter i [[Nordahl Bruns gate]] 22. |
[[Kategori:Organisasjoner]] | [[Kategori:Organisasjoner]] | ||
Revisjonen fra 29. nov. 2018 kl. 08:40
By- og bygdelag, foreninger for innflyttere. Det eldste bygdelag, Nordlændingernes Forening, ble stiftet 1862. Energisk formann de første år var «Nordlandsbanens far», Ole Tobias Olsen. I 1877 kom Lillehammer-Foreningen i Kristiania. 1885 ble Telelaget stiftet og kom til å bli også et samlingssted for norsklynte byfolk, bl.a. Hulda Garborg og Camilla Collett. Spelemenn fra Telemark gjestet ofte laget. I 1886 ble laget for Valdres stiftet. Sterk innflytting fra bygdene under jobbetiden i 1890-årene, førte til at en rekke nye lag ble dannet.
Både antallet lag og aktiviteten i de enkelt lag har gått sterkt tilbake i senere år, og medlemstallet har sunket fra over 7000 i 1990-årene til 4300 i 2015.
Samorganisasjonen Oslo Fylkeslag, fra 1968 kalt Bygdelagsamskipnaden, stammer fra 1923 og har 18 tilknyttede lag (2018). Den driver også konferansesenter i Nordahl Bruns gate 22.