Forskjell mellom versjoner av «Centralteatret»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Centralteatret''', [[Akersgata]] 38, ble etablert i 1897, var på første halvpart av 1900-tallet byens viktigste privateater | + | '''Centralteatret''', [[Akersgata]] 38, ble opprinnelig etablert i 1897 av Alma og Johan Fahlstrøm, var på første halvpart av 1900-tallet byens viktigste privateater og er siden 1971 biscene for [[Oslo Nye Teater]]. Teatret har 360 plasser. Oslo Nye Centralteatret har et repertoar som består hovedsakelig av ny dramatikk for et bredt publikum og oppsetninger for barn og ungdom. |
| − | + | Teatret ligger der hvor familien Colletts teaterscene Dramatiken lå fra 1802, og stedet har dermed Oslos lengste tradisjon som spillested, se [[Dramatiske Selskab i Christiania|Det Dramatiske Selskab]]. Bygningen ble reist i 1890 for Kristiania Aktieølbryggeri som ølhallen [[Alhambra]], etter tegninger av Herman Major Backer. Dansesalen eller «Damesalen» fra Dramatiken, bygget i 1826, ble bevart inne i bygningen og er stadig skuespillerfoajé i Centralteatret. | |
| − | + | ==== Historikk ==== | |
| + | Alma og Johan Fahlstrøm lot bygningen i Akersgata 38 bygge om til teater etter tegninger av arkitekt Henrik Bull. Teatret ble døpt Centralteatret og åpnet 17. august 1897 med Holger Drachmanns eventyrkomedie «Det var engang -». Ifølge Alma Fahlstrøm hadde de to kroner i beholdning da salget til åpningsforestillingen begynte, men Drachmanns populære stykke gikk tredve kvelder og skapte et grunnlag for videre drift. | ||
| − | I | + | Alma og Johan Fahlstrøm ble imidlertid engasjert ved Nationaltheatret da dette åpnet i 1899, og Centralteatret ble overtatt av Rudolf «Rulle» Rasmussen fra samme år. Men han gikk konkurs og teatret ble i første omgang drevet videre av medlemmer av ensemblet. Bygningen ble overtatt av konsulene som leide ut til Georg Mossin. I denne tiden var blant annet Lindens Operetteselskap engasjert. Men i 1902 overtok teatermannen som skulle komme til å definere Centralteatrets virksomhet og historie: Harald Otto. Han var egentlig Harald Otto Hansen fra Nes på Romerike. Harald Otto hadde utvandret til Chicago, som med sine 60000 norske innvandrere var «den neste største norske by i verden». Her startet han i 1890 Det Norske Teaterselskab. Han kom hjem i 1891, og turnerte under samme navn. I 1902 flyttet de inn på Centralteatret. |
| − | + | I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende.Familien Otto drev Centralteatret 1902–59, med unntak av 1931–34, da lokalet var leid ut til [[Norske Teatret|Det Norske Teatret]]. I 1930-årene var Centralteatret et populært underholdningsteater, der særlig Finn Bøs sommerspill gjorde lykke. Senere ble hovedvekten lagt på operetter, lystspill og revypregede oppsetninger. Fra 1959 drev [[Nationaltheatret]] sin biscene Lille Scene i lokalene. Jens Book Jenssen overtok 1962, og fra 1963 brukte NRK teateret som fjernsynsstudio. Fra 1971 biscene for Oslo Nye Teater. | |
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
Revisjonen fra 6. jul. 2019 kl. 18:21
Centralteatret, Akersgata 38, ble opprinnelig etablert i 1897 av Alma og Johan Fahlstrøm, var på første halvpart av 1900-tallet byens viktigste privateater og er siden 1971 biscene for Oslo Nye Teater. Teatret har 360 plasser. Oslo Nye Centralteatret har et repertoar som består hovedsakelig av ny dramatikk for et bredt publikum og oppsetninger for barn og ungdom.
Teatret ligger der hvor familien Colletts teaterscene Dramatiken lå fra 1802, og stedet har dermed Oslos lengste tradisjon som spillested, se Det Dramatiske Selskab. Bygningen ble reist i 1890 for Kristiania Aktieølbryggeri som ølhallen Alhambra, etter tegninger av Herman Major Backer. Dansesalen eller «Damesalen» fra Dramatiken, bygget i 1826, ble bevart inne i bygningen og er stadig skuespillerfoajé i Centralteatret.
Historikk
Alma og Johan Fahlstrøm lot bygningen i Akersgata 38 bygge om til teater etter tegninger av arkitekt Henrik Bull. Teatret ble døpt Centralteatret og åpnet 17. august 1897 med Holger Drachmanns eventyrkomedie «Det var engang -». Ifølge Alma Fahlstrøm hadde de to kroner i beholdning da salget til åpningsforestillingen begynte, men Drachmanns populære stykke gikk tredve kvelder og skapte et grunnlag for videre drift.
Alma og Johan Fahlstrøm ble imidlertid engasjert ved Nationaltheatret da dette åpnet i 1899, og Centralteatret ble overtatt av Rudolf «Rulle» Rasmussen fra samme år. Men han gikk konkurs og teatret ble i første omgang drevet videre av medlemmer av ensemblet. Bygningen ble overtatt av konsulene som leide ut til Georg Mossin. I denne tiden var blant annet Lindens Operetteselskap engasjert. Men i 1902 overtok teatermannen som skulle komme til å definere Centralteatrets virksomhet og historie: Harald Otto. Han var egentlig Harald Otto Hansen fra Nes på Romerike. Harald Otto hadde utvandret til Chicago, som med sine 60000 norske innvandrere var «den neste største norske by i verden». Her startet han i 1890 Det Norske Teaterselskab. Han kom hjem i 1891, og turnerte under samme navn. I 1902 flyttet de inn på Centralteatret.
I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende.Familien Otto drev Centralteatret 1902–59, med unntak av 1931–34, da lokalet var leid ut til Det Norske Teatret. I 1930-årene var Centralteatret et populært underholdningsteater, der særlig Finn Bøs sommerspill gjorde lykke. Senere ble hovedvekten lagt på operetter, lystspill og revypregede oppsetninger. Fra 1959 drev Nationaltheatret sin biscene Lille Scene i lokalene. Jens Book Jenssen overtok 1962, og fra 1963 brukte NRK teateret som fjernsynsstudio. Fra 1971 biscene for Oslo Nye Teater.