Ekebergsletta

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 09:49 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "600 daa stort område på nordre del av Ekebergplatået, var tidligere oppdyrket areal og tilhørte Ekeberg gård. Etter en serie grunnervervelser ble hele området kommunal e...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

600 daa stort område på nordre del av Ekebergplatået, var tidligere oppdyrket areal og tilhørte Ekeberg gård. Etter en serie grunnervervelser ble hele området kommunal eiendom 1920. Skog- og naturarealer på i alt mer enn 2000 daa ble etter hvert underlagt Parkvesenet som friluftsområde og naturpark. I området finnes en rekke fredede fornminner: 65 gravhauger, to helleristninger, to skålgroper, tre rester av bygdeborger, samt gamle dyrkningsspor. På Ekebergsletta landet luftskipet Norge med Roald Amundsen 14. april 1926.

Det var lenge uavklart hvordan Ekebergsletta skulle brukes, flere motstridende interesser stod mot hverandre. 1940–45 ble området betydelig skadet av militære anlegg, og først i 1947 ble sletta endelig utlagt til park- og idrettsformål. Den sentrale pådriveren i denne sak var Rolf Hofmo; en minnestein over ham er reist nord for Ekeberg Idrettshall. I dag ligger Ekebergsletta som et av de mest storslagne resultater av 1930-årenes parkpolitikk, som lett tilgjengelig friluftsområde for store befolkningsgrupper. Den store Landbruksutstillingen 1959 ble holdt her. Området brukes i dag delvis som treningsfelt med fotballbaner; her arrangeres hvert år verdens største fotballturnering, Norway Cup. Se også Ekeberg Idrettshall. – Bilder, se foregående side.

Referanser i denne artikkelen

Ekeberg Idrettshall, Norway Cup

Referanser til denne artikkelen

Ekebergskråningen