Folketeatret

Folketeatret, musikalteater i Storgata 21–23 og Youngstorget 2 (Folketeaterbygningen), som med 1400 sitteplasser har flere tilskuerplasser enn noe annet teater i Oslo. Folketeatret var hjem for Den Norske Opera & Ballett 1959–2008. Etter at operaen flyttet ble teatret kjøpt av fororretningsmannen og mesenen Christian Ringnes for gjenåpning som musikalscene. Etter omfattende restaurering, og med den nye Folk Restaurant & Bar, åpnet teatret 17. mars 2009 med musikalen «Mamma Mia!» med musikk av ABBA. I senere år har «Les Miserables» i 2017 og «Operafantomet» i 2019 vært store suksesser.

Historikk. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen ble utformet 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921. Pådriver var skuespillerinnen Agnes Mowinckel. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet; hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene. Det var imidlertid blitt dårligere tider, og det kom til politisk strid om prosjektet som for Arbeiderpartiet var blitt en prestisjesak. Etter flere års drakamp ble Folketeaterbygningen reist 1932–1935. Teatret ble plassert midt i bygningen med inngang fra Folketeaterpassasjen.

Men det var ikke økonomisk mulig å sette i gang Folketeatret. I stedet ble teatersalen åpnet 23. desember 1935 som kino under navnet Verdensteatret. Verdensteatret inngikk i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer og fikk et populært repertoar dominert av amerikanske sjangerfilmer.

Folketeatret kunne åpne først 24. november 1952 med forestillingen «Tante Ulrikke» av Gunnar Heiberg. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teateret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler. Særlig huskes oppsetningene «Et forargelsens hus», «Nattasylet» og «Brand». Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teateret stor lykke med «Anne Franks dagbok» og den første norske oppsetningen av «My Fair Lady». Men den lange tiden som hadde gått fra planlegging til realisering, skapte problemer. I den avpolitiserte etterkrigstiden fantes ikke i samme grad det konfliktfylte klasseskillet som teateridéen var sprunget ut av. Folketeateret kunne ikke lenger regne med «sitt eget» publikum. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene.

I 1959 måtte driften innstilles av økonomiske grunner. Organisatorisk ble Folketeatret slått sammen Det Nye Teater og dannet Oslo Nye Teater. Det ble fortsatt spilt teater her, også etter at Den Norske Opera & Ballett var etablert i lokalene fra 1959. I 1960-årene ble det drevet en utstrakt barneteatervirksomhet. Wenche Myhre gjorde sin teaterdebut her i «Trollmannen fra Oz» i 1965.

Den siste operaen her var «Julius Cæsar» av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var «Nøtteknekkeren» med musikk av Pjotr Tsjaikovskij, hvorpå Den Norske Opera & Ballett tok avskjed med forestillingen «Teppefall» 31. desember 2007.