Forskjell mellom versjoner av «Gaustadleiren»

(Ny side: Gaustadleiren)
 
(ny)
Linje 1: Linje 1:
Gaustadleiren
+
'''Gaustadleiren.''' Ovenfor [[Gaustad sykehus]], i Gaustadskogen vest for [[Solvang Kolonihage|Solvang kolonihager,]] der det nå ligger boligblokker, Bup Sogn (Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri) og en stor transformatorstasjon, lå det en brakkeleir med åtte store og tre mindre brakker, blant annet tre store boligbrakker, to store spisebrakker og en administrasjonsbrakke med peisestue og forelesningssal. Her var også en gymnastikksalbygning med fire ovner, og en badstuebygning. Fra 1940 til oktober 1941 var ''Luftgau Nachrichtenregiment 3-1'' forlagt på Gaustad. Om hele leiren var ferdig oppført da tyskerne rykket inn, er usikkert. Nord for selve brakkeleiren, der transformatorstasjonen ligger nå, lå det et stort olje- og drivstofflager, kalt Gaustad Oljelager. Det hadde innretninger for lagring og omfylling av drivstoff. En tysk avdeling som hadde ansvar for lageret, var forlagt her. Rundt lagerområdet var det lagt ned landminer. Etter at tyskerne hadde flyttet ut ble Gaustadleiren brukt av Arbeidstjenestens 1. Akershus sveit, og ofte bare kalt A.T.-leiren.
 +
 
 +
Etter frigjøringen ble Gaustadleiren overtatt av norske styrker. Sommeren 1945 var det fremdeles enkelte tyske mannskaper igjen i oljelageret. Selve leiren ble stilt til disposisjon for Sambandsinspektøren frem til november dette året, i oktober ble leirens kontorbrakke stilt til Sambandsvåpenets disposisjon. Et vaktkompani fra Vaktbataljon 6 som var forlagt i leiren, ble i midten av januar 1946 flyttet til Lambertseterleiren, og Hærens intendantur fikk da disponere deler av leiren. I 1946 hadde Avviklingskontoret for A.T. fått ansvar for leiren, og flere av brakkene, som håndverksmessig var godt utført, ble i løpet av året innredet som studentboliger for 150-200 studenter, etter at leiren var blitt overtatt av Kirkedepartementet. 10. juni ble leiren frigitt, etter at alt personell og materiell tilhørende Hærens intendantur var overflyttet. Hvor lenge Studentsamskipnaden benyttet brakkene her som studentboliger, er ikke kjent. Heller ikke når salget av brakkene startet og hvor lang tid det tok før leiren var revet og drivstofflageret avviklet. Men i løpet av 1947 ble en rekke brakker solgt, blant annet en stor, rød brakke som hørte til drivstofflageret. Den ble solgt til Norske Shell i februar, en grønn vaktbrakke ble solgt samme måned, en av lagerbrakkene i mars, og en brakke, et skur og en wc-brakke i mai. Av Gaustadleiren står det etter alt å dømme igjen én grønn brakke ved Bup Sogn (Sogn senter for barne- og ungdomsspsykiatri), ellers er det ingen spor igjen.
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
[[Kategori:Militære anlegg]]

Revisjonen fra 21. jan. 2018 kl. 13:28

Gaustadleiren. Ovenfor Gaustad sykehus, i Gaustadskogen vest for Solvang kolonihager, der det nå ligger boligblokker, Bup Sogn (Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri) og en stor transformatorstasjon, lå det en brakkeleir med åtte store og tre mindre brakker, blant annet tre store boligbrakker, to store spisebrakker og en administrasjonsbrakke med peisestue og forelesningssal. Her var også en gymnastikksalbygning med fire ovner, og en badstuebygning. Fra 1940 til oktober 1941 var Luftgau Nachrichtenregiment 3-1 forlagt på Gaustad. Om hele leiren var ferdig oppført da tyskerne rykket inn, er usikkert. Nord for selve brakkeleiren, der transformatorstasjonen ligger nå, lå det et stort olje- og drivstofflager, kalt Gaustad Oljelager. Det hadde innretninger for lagring og omfylling av drivstoff. En tysk avdeling som hadde ansvar for lageret, var forlagt her. Rundt lagerområdet var det lagt ned landminer. Etter at tyskerne hadde flyttet ut ble Gaustadleiren brukt av Arbeidstjenestens 1. Akershus sveit, og ofte bare kalt A.T.-leiren.

Etter frigjøringen ble Gaustadleiren overtatt av norske styrker. Sommeren 1945 var det fremdeles enkelte tyske mannskaper igjen i oljelageret. Selve leiren ble stilt til disposisjon for Sambandsinspektøren frem til november dette året, i oktober ble leirens kontorbrakke stilt til Sambandsvåpenets disposisjon. Et vaktkompani fra Vaktbataljon 6 som var forlagt i leiren, ble i midten av januar 1946 flyttet til Lambertseterleiren, og Hærens intendantur fikk da disponere deler av leiren. I 1946 hadde Avviklingskontoret for A.T. fått ansvar for leiren, og flere av brakkene, som håndverksmessig var godt utført, ble i løpet av året innredet som studentboliger for 150-200 studenter, etter at leiren var blitt overtatt av Kirkedepartementet. 10. juni ble leiren frigitt, etter at alt personell og materiell tilhørende Hærens intendantur var overflyttet. Hvor lenge Studentsamskipnaden benyttet brakkene her som studentboliger, er ikke kjent. Heller ikke når salget av brakkene startet og hvor lang tid det tok før leiren var revet og drivstofflageret avviklet. Men i løpet av 1947 ble en rekke brakker solgt, blant annet en stor, rød brakke som hørte til drivstofflageret. Den ble solgt til Norske Shell i februar, en grønn vaktbrakke ble solgt samme måned, en av lagerbrakkene i mars, og en brakke, et skur og en wc-brakke i mai. Av Gaustadleiren står det etter alt å dømme igjen én grønn brakke ved Bup Sogn (Sogn senter for barne- og ungdomsspsykiatri), ellers er det ingen spor igjen.