Forskjell mellom versjoner av «Huk terrasse»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
'''2.''' «Villa Aasen», en villa som ligger på samme side som de øvreige, oppført 1910 for disponent Omar Lyche (1852–1921), senere eid av papirhandler Birger Mortensen (1881–1964). | '''2.''' «Villa Aasen», en villa som ligger på samme side som de øvreige, oppført 1910 for disponent Omar Lyche (1852–1921), senere eid av papirhandler Birger Mortensen (1881–1964). | ||
| − | '''3.''' Villa oppført 1912 av Hukselskapet med Morgenstierne og Eide som arkitekter. Opprinnelig eid av fabrikkeier Fred. Andersen, senere av ingeniør Arthur David Andersen. Huset som ble brannskadet i 1941 og 1947, er senere om - og tilbygd flere ganger. | + | '''3.''' Villa oppført 1912 av Hukselskapet med Morgenstierne og Eide som arkitekter. Opprinnelig eid av fabrikkeier Fred. Andersen (1876–1956) innehaver av [[Okko Konfektionsfabrik]], senere av ingeniør Arthur David Andersen. Huset som ble brannskadet i 1941 og 1947, er senere om - og tilbygd flere ganger. |
'''5.''' Den eneste av villaene som nå ikke er hvitmalt, men rødmalt, slik den var da den ble oppført i 1913 for cand. philos. Ove Vangensten (1880–1946), lingvist, senere diplomat, fra 1917 legasjonssekretær i Roma. Huset ble oppført og produsert av Strømmens Tævarefabrik og var tegnet av arkitekt Olav Olson. I 1921 ble huset overtatt av disponent Finn Mørch-Reisersen (1889–1982). I 1935 ble det tilbygd nytt inngangsparti og garasje på nordsiden med terrasse på garasjetaket. Etter hans død har hans etterkommere bodd i huset. | '''5.''' Den eneste av villaene som nå ikke er hvitmalt, men rødmalt, slik den var da den ble oppført i 1913 for cand. philos. Ove Vangensten (1880–1946), lingvist, senere diplomat, fra 1917 legasjonssekretær i Roma. Huset ble oppført og produsert av Strømmens Tævarefabrik og var tegnet av arkitekt Olav Olson. I 1921 ble huset overtatt av disponent Finn Mørch-Reisersen (1889–1982). I 1935 ble det tilbygd nytt inngangsparti og garasje på nordsiden med terrasse på garasjetaket. Etter hans død har hans etterkommere bodd i huset. | ||
Revisjonen fra 4. jan. 2020 kl. 17:05
Huk terrasse, Bygdøy, bydel Frogner, blindvei på høydedrag nordøstover fra Museumsveien, hovedsakelig store, nybarokke villaer fra tiden før den første verdenskrig. Navnet vedtatt 1917, før dette ble veien kalt Skovveien.
Bygninger m.m.:
Av villaene langs veien har bare de på nordsiden adresser til veien, de på sørsiden har adresser til Huk aveny (21–15). Utbyggingen av området var en del av Huk Aktieselskaps virksomhet i årene rundt den første verdenskrig.
1. Den tidligere adressen til villaen som ligger her, opprinnelig kalt «Villa Lohrbauer», nå med adresse Museumsveien 1, oppført i 1912 for kandidat Johannes Lohrbaier (1869–1938).
2. «Villa Aasen», en villa som ligger på samme side som de øvreige, oppført 1910 for disponent Omar Lyche (1852–1921), senere eid av papirhandler Birger Mortensen (1881–1964).
3. Villa oppført 1912 av Hukselskapet med Morgenstierne og Eide som arkitekter. Opprinnelig eid av fabrikkeier Fred. Andersen (1876–1956) innehaver av Okko Konfektionsfabrik, senere av ingeniør Arthur David Andersen. Huset som ble brannskadet i 1941 og 1947, er senere om - og tilbygd flere ganger.
5. Den eneste av villaene som nå ikke er hvitmalt, men rødmalt, slik den var da den ble oppført i 1913 for cand. philos. Ove Vangensten (1880–1946), lingvist, senere diplomat, fra 1917 legasjonssekretær i Roma. Huset ble oppført og produsert av Strømmens Tævarefabrik og var tegnet av arkitekt Olav Olson. I 1921 ble huset overtatt av disponent Finn Mørch-Reisersen (1889–1982). I 1935 ble det tilbygd nytt inngangsparti og garasje på nordsiden med terrasse på garasjetaket. Etter hans død har hans etterkommere bodd i huset.
10. En stor villa innerst i blindveien, opprinnelig med adresse Huk aveny 13. Den ble oppført 1910 for tidligere sogneprest, bl.a. på Brandbu i 30 år, Herman Vangensten (1849–1934), gift med fru Nelly, født Langaard. Huset ble tegnet av Morgenstierne og Eide. Etter Vangenstens tid kom huset i Oscar Simon Nørgaards (1891–1960) eie, og har senere vært eid av hans etterkommere.