Jacob Aalls gate

Revisjon per 7. sep. 2020 kl. 10:14 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Jacob Aalls gate, Majorstuen, bydel Frogner og St. Hanshaugen, fra Professor Dahls gate til Fagerborggata. Oppkalt 1879 etter jernverkseier Jacob Aall (1773–1844), eidsvollsmann, forretningsmann og oversetter av Snorres kongesagaer. Før byutvidelsen 1878 lå gaten i Aker og het Max’ Gade. Den var oppkalt etter Max Samson, far til konsul Louis Samson (jfr. Maries gate). Gaten er en lang boliggate dominert av leiegårder fra 1890-årene og (på høyre side nedenfor Bogstadveien) av leiegårder fra perioden 1927–43.

Bygninger m.m.:

1. (tidligere Professor Dahls gate 49). En seksetasjes boligblokk med 40 leiligheter ferdigstilt i 1943. Her lå tidligere to villaer med adresse til hver sin gate. Da blokken var ferdig, ble den rekvirert og brukt av Det tyske Røde Kors som hospital.

2 og 6. Her lå tidligere to trevillaer oppført 1895 (ark. Olaf Boye). Begge er nå erstattet av lavblokker.

9. En femetasjes leiegård fra 1927. Her hadde Det tyske Røde Kors lokaler under krigen.

13. En femetasjes boliggård fra 1927 med to forretningslokaler i første etasje, skildret av Bodil Stenseth i boken Nr. 13 – en vestkantfortelling, 2010.

28. En fireetasjes leiegård fra 1899, opprinnelig med leiligheter også i første etasje, senere ble det her innredet forretninger. Gården har et hjørnetårn med spir mot Ole Vigs gate kronet av to «vindfløyer» eller metallvimpler med initialene G. P. og C. A. Dette kan ha vært initialene til byggmesteren som stod for oppføringen av gården, (A.) G. Pettersen (1866–1926) og arkitekten Christen Andersen (1858–1925). Pettersen, som var svensk, født i Helsingborg og opprinnelig het August Pettersson, ble eier av gården og bodde i en lilighet i fjerde etasje. Senere oppførte han flere gårder i strøket, bl.a. Schønings gate 23 (1915) og Suhms gate 3 (1916).

Fra 1980-årene var Oslo Bok- og Papirhandel i hjørnelokalet ved krysset med Ole Vigs gate, etter i flere år å ha vært i Schweigaards gate 50 og 56. Senere ble det pizzarestaurant her, nå Villa Paradiso, ved siden av er lampeforretningen Lampemagasinet.

32. En fireetasjes leiegård fra 1902, oppført av byggmester Samuel Borgfelt. Her var fra 1920-årene og i ca. femti år Fru Collett Børs Gamlehjem, opprinnelig for tjenestepiker i Kristiania. Fru Anna Collett Børs (1932–1915) som ble enke i 1905, opprettet legater som hadde som formål å drive humanitære og kristelige virksomheter, som bl.a. dette gamlehjemmet for enslige kvinner.

48–64, 53–59. Del av Jessenløkken.