Forskjell mellom versjoner av «Keysers gate»

(Created page with "Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksa...")
 
Linje 1: Linje 1:
Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksamling. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene.
+
'''Keysers gate''', Sentrum, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Akersgata]] til [[Pilestredet]]. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av [[Oldsaksamlingen|Universitetes oldsaksamling]]. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene.
  
Bygninger m.m.: 1.  «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå det tidligere [[Søilen teater]]. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir. – 5.  Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset bodde her en periode fra 1890. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m2 forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag. – 8.  «Enkekassen», tidligere hovedkontor for Statens Pensjonskasse, oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen var 2010 under ombygging til regjeringskontorer (R 6); fasaden vil bli bevart. – 13.  Trefoldighets menighetshus, opprinnelig en leiegård fra 1878.
+
''Bygninger m.m.:''
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
'''1.''' «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere [[Søilen teater]]. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir.
  
[[Søilen teater]]
+
'''5.''' Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset bodde her en periode fra 1890. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m² forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag.
 +
 
 +
'''8.''' «Enkekassen», tidligere hovedkontor for ''Statens Pensjonskasse'', oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart.
 +
 
 +
'''13.''' Trefoldighets menighetshus, opprinnelig en leiegård fra 1878.
 +
 
 +
[[Kategori:Gater]]
 +
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

Revisjonen fra 2. aug. 2018 kl. 15:56

Keysers gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksamling. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene.

Bygninger m.m.:

1. «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere Søilen teater. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir.

5. Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset bodde her en periode fra 1890. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m² forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag.

8. «Enkekassen», tidligere hovedkontor for Statens Pensjonskasse, oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart.

13. Trefoldighets menighetshus, opprinnelig en leiegård fra 1878.