Forskjell mellom versjoner av «Naturforhold»

(Ny side: .,lp)
 
Linje 1: Linje 1:
.,lp
+
'''Naturforhold'''
 +
 
 +
De sentrale delene av Oslo ligger i en "gryte” innerst i [[Oslofjorden]], helt omgitt av skogkledde åser i vest, nord og øst ([[Nordmarka]], [[Lillomarka]], [[Østmarka]]), og med fjorden som “ansikt” mot sør. [[Lysakerelva]] danner grense mot Bærum i sørvest, nedre del av [[Gjersjøelva]] er grense mot Oppegård i sørøst. Gjennom de sentrale deler av Oslo renner [[Akerselva]], [[Alna (elv)|Alna]] og en rekke mindre [[Elver.|elver]] og bekker som for en stor del er overhvelvet i de tettbebygde områdene. Byens geografiske “midtpunkt” ligger like nord for [[Svartkulp]] øst for [[Sognsvann]] i Nordmarka; det høyeste (og nordligste) punktet er [[Kirkeberget]], på grensen mot Lunner kommune, 631 moh.
 +
 
 +
''Underartikler:''
 +
 
 +
[[Oslo – geologi]]
 +
 
 +
[[Oslo – klima]]
 +
 
 +
[[Plante- og dyreliv i Oslo]]
 +
 
 +
[[Kategori:Naturforhold]]
 +
[[Kategori:Naturformasjoner]]
 +
[[Kategori:Geologi]]
 +
[[Kategori:Dyreliv]]

Revisjonen fra 20. mar. 2018 kl. 20:08

Naturforhold

De sentrale delene av Oslo ligger i en "gryte” innerst i Oslofjorden, helt omgitt av skogkledde åser i vest, nord og øst (Nordmarka, Lillomarka, Østmarka), og med fjorden som “ansikt” mot sør. Lysakerelva danner grense mot Bærum i sørvest, nedre del av Gjersjøelva er grense mot Oppegård i sørøst. Gjennom de sentrale deler av Oslo renner Akerselva, Alna og en rekke mindre elver og bekker som for en stor del er overhvelvet i de tettbebygde områdene. Byens geografiske “midtpunkt” ligger like nord for Svartkulp øst for Sognsvann i Nordmarka; det høyeste (og nordligste) punktet er Kirkeberget, på grensen mot Lunner kommune, 631 moh.

Underartikler:

Oslo – geologi

Oslo – klima

Plante- og dyreliv i Oslo