Rosenkrantz’ gate

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:03 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Sentrum, fra C. J. Hambros plass til Rådhusplassen. Oppkalt 1852 etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Gatens nordlige del (frem til Ka...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Sentrum, fra C. J. Hambros plass til Rådhusplassen. Oppkalt 1852 etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Gatens nordlige del (frem til Karl Johans gate) går gjennom den tidligere Rosenkrantzhaven; den sørligste delen, som går tvers over den tidligere Grünings løkke, ble først opparbeidet frem til Pipervika i 1850-årene, og het Prestegaden frem til 1864.

Bygninger m.m.: 1. Stefanhotellet (nå Thon Hotel Stefan), et åtte etasjes hotellbygg, oppført 1951–52 (ark. F. S. Platou), etablert til de olympiske vinterleker 1952 som en fortsettelse av Hotell Hospitset, som lå her fra 1898 til det ble ødelagt av brann 1947. Under den dramatiske brannen omkom fire personer, tre brant inne, mens en kvinne som hoppet ut fra et vindu, falt utenfor et redningsseil. 78 personer ble reddet ut via brannvesenets stiger. – 3. Pressens Hus, forretningsgård i 8 etasjer, oppført 1965–66 (ark. Jarle Berg). Her holdt pressens organisasjoner til sammen med flere nyhetsbyråer, bl.a. NTB. NTB flyttet ut 1986. Bygningen tilhører fra 1999 Hotel Bristol. – 7. Opprinnelig en treetasjes skolebygning i pusset tegl med preg av italiensk renessanse, oppført for Nissens Latin- og Realskole 1847 (ark. J. H. Nebelong), 1882 overtatt av Christiania Haandværks- og Industriforening (Oslo Håndverks- og Industriforening). Den gang omfattet bygningen bare fløyen mot Rosenkrantz’ gate og en bakbygning med gymnastikklokale. Fløyen mot Kristian IV’s gate ble tilbygd 1905, og bygningen ble påbygd til fem etasjer 1919. Bygningen rommer, foruten lokaler for diverse håndverkerorganisasjoner og Polyteknisk Forening, bl.a. en festsal, dekorert av Per Krohg 1938–39, og en laugssal, dekorert av Alf Rolfsen 1925; dessuten Håndverkerstuene Restaurant («Håndverkeren» eller «Snekker’n») i første etasje. Også Restaurant New Orleans (tidl.Christan Kvart). – 8. Bøndernes Hus, oppført 1913 (ark. Carl og Jørgen Berner; Sundts premie 1914) som hotell (Bondeheimen) med lokaler for Det norske Teatret 1913–31 og 1934–41. Bondeungdomslaget har holdt til i bygningen siden den var ny. På denne eiendommen lå tidligere et kompleks av arbeiderkaserner, oppført 1858. De siste ble revet ved oppførelsen av Det nye Teater 1928. Her ligger nå Kaffistova. – 10. Oslo Nye Teater. – 11. Forretningsgård oppført i forbindelse med byggingen av Det Norske Teatret og kjøpesenteret Paleet. I kjelleren i nr. 11b lå fra 1992 musikklubben Head On, som var et foregangssted for utbredelse av hiphop- og house-musikk. Kronprins Haakon var en hyppig gjest her, og det skal være her Haakon og Mette-Marit ble sett offentlig sammen første gang. Stengt 2003. Her lå også stedene Rockall og Creml, senere Comeback og Snorrekompagniet. –13. Rica Victoria Hotel, oppført 1991 (ark. Archus A/S). Hjørnebygning i sju etasjer i postmodernistisk stil. – 14. Oslo Lysverkers dampsentral, «Dampstasjonen», oppført som byens første offentlige elektrisitetsverk 1892 (ark. Holm Munthe); nå Vika varmesentral. – 15. Norsk Lærerlags hus, oppført 1972 (ark. Harald Hille). – 16. Fireetasjes leiegård fra ca. 1860. Rundt 1912 ble de fleste leilighetene ombygd til hotellrom, og i en årrekke var det hotelldrift her. Det første hotellet var Synnøve Tuftes privathotell, i 1920-årene Hotell Alexandra, like før den annen verdenskrig ble det nedgradert til hospits, først under navnet Mailand, deretter Centrum hospits. Fra 1950- årene av har det stort vært kontorer her, bortsett fra en kort periode da det var avholdshospits. – 17. Forretningsgård med bl.a. utestedet Stravinsky, et av de få stedene fra 1980-årene som fortsatt eksisterer. – 18. Her lå en fireetasjes murgård fra 1866; revet 2009. Her var det flere hoteller, bl.a. Carl Johan, senere Paris Hotel og Rosenkrantz Hotel. – 19. Treetasjes murgård fra 1866. I mange år holdt Rådhushospitset, senere Rådhushotellet til i denne gården. – 20. Femetasjes forretningsgård fra 1916 oppført for konfeksjonsfabrikken Fred. T. Møller A/S. (FTM 1916 står ennå i gavlen, ark. Chr. Reuter). Fabrikken disponerte hele gården frem til 1950-årene, nå kontorer. – 21. Tidligere Hotel Paris, nå ulike virksomheter, bl.a. Oslo fylkeshusflidslag. – 22. Juul-gården, stor nybarokk forretningsgård oppført 1916 for Det Oversøiske Compagnie (ark. Einar Engelstad). Navnet skriver seg fra firmaet Niels Juul & Co. som kjøpte gården 1922, senere ble den gjort om til aksjeselskap. Adressen var lenge Tordenskiolds plass 3. Inngangspartiet er monumentalt utformet med doble granittsøyler i jonisk orden, kronet med to skulpturer, Hermes og Poseidon, som symboliserer handel og sjøfart. Butikker og bevertningssted (Smuget), kontorer, tidligere også bankfilial for Den norske Creditbank. Her startet forfatteren Kjell Hallbing (Louis Masterson) sin forfatterkarriére.

Referanser i denne artikkelen

Grünings løkke, Kaffistova, Oslo Håndverks- og Industriforening, Oslo Nye Teater, Smuget