Forskjell mellom versjoner av «Skjærholmene»

 
Linje 2: Linje 2:
  
 
I 1920-årene ble det på Søndre Skjærholmen etablert hyttebebyggelse av samme type som på [[Lindøya]], [[Bleikøya]] og [[Nakholmen]], små enkle plankehytter bygd av folk som ikke selv eide tomtene. Til forskjell fra slik det skjedde på de andre øyene, krevde eieren, i dette tilfellet oljeselskapet Shell, utkastelse, og 1954 ble hyttene revet eller brent. Rester etter den gamle hyttebebyggelsen kan ennå sees i terrenget. Holmene er friområde fra 1955.
 
I 1920-årene ble det på Søndre Skjærholmen etablert hyttebebyggelse av samme type som på [[Lindøya]], [[Bleikøya]] og [[Nakholmen]], små enkle plankehytter bygd av folk som ikke selv eide tomtene. Til forskjell fra slik det skjedde på de andre øyene, krevde eieren, i dette tilfellet oljeselskapet Shell, utkastelse, og 1954 ble hyttene revet eller brent. Rester etter den gamle hyttebebyggelsen kan ennå sees i terrenget. Holmene er friområde fra 1955.
[[Kategori:Øyer]]
 
 
[[Kategori:Friområde]]
 
[[Kategori:Friområde]]
 
[[Category:Øyene]]
 
[[Category:Øyene]]

Nåværende revisjon fra 28. jun. 2018 kl. 11:34

Skjærholmene, to små holmer, Nordre og Søndre Skjærholmen, i Bunnefjorden omtrent midt mellom Hellviktangen på Nesodden og Ljan, ligger i Nesodden kommune, men tilhører Oslo kommune.

I 1920-årene ble det på Søndre Skjærholmen etablert hyttebebyggelse av samme type som på Lindøya, Bleikøya og Nakholmen, små enkle plankehytter bygd av folk som ikke selv eide tomtene. Til forskjell fra slik det skjedde på de andre øyene, krevde eieren, i dette tilfellet oljeselskapet Shell, utkastelse, og 1954 ble hyttene revet eller brent. Rester etter den gamle hyttebebyggelsen kan ennå sees i terrenget. Holmene er friområde fra 1955.